Jens Høgheim (1817-1886) frå Fresvik blir i folkemusikkhistoria oftast nemnd for Jens Fresvik eller «Skrangle-Jens», og ulike kjelder vitnar om at han var ein sentral tradisjonsberar for hardingfelespelet i Sogn. Over 200 år etter han vart fødd, er slåttane han lærde vekk framleis i bruk blant både yngre og eldre spelemenn.
I 2017 er det 130 år sidan kulturpersonlegdomen Kristoffer Teige (1887-1967) vart fødd, og 50 år sidan han fekk Kongens fortenestemedalje i sølv.
St. Thomasklokkkene på Filefjell er namnet på ein av våre mest kjende og kjære slåttar, og ofte blir den nemnd som perla blant lyarslåttane. Spelemenn har gjennom generasjonar forma slåtten på ulike måtar, og i dag finst difor det ei rekkje ulike variantar av slåtten.
Per Sandnes (1858-1945) er ei sentral kjelde for folkemusikken i Lærdal, og ein av få hardingfelespelarar det er dokumentert musikk etter i dette området. I tillegg til å vere spelemann, var han også ein mangesyslar med yrke som felemakar og båtbyggjar, urmakar, og smed.
Sjur Hesjevoll (1914 - 1994) var ein framifrå hardingfelespelar frå Jostedalen, og ein av dei viktigaste spelemennene i dette området på 1900-talet.
"Når det gjeld slåttane i Sunnfjord er dei gjerne noko stutte, men rytmisk, karakteristisk og tonefriske; stundom naive, men jamnt friskdæmde og humørfyllte."
Hardingfelespelemann Nils Furnes (1901-1990) kom frå Bygstad i Gauler, men var busett i Bergen.
Hardingfelepelemannen Knut L. Sandal (1913-1964) frå Jølster var busett i Bergen, og lydinnspelingar vitnar om ein flott ambassadør for det særmerkte slåttespelet i Jølster.
Spelemann frå Viksdalen, busett i Førde, med alderdomelege hardingfeleslåttar og svingande dansespel.
Spelemannen Anders Sagen (1829-1922) er ei viktig kjelde for hardingfelespelet i Sogn, og musikken hans er framleis i bruk blant dagens utøvarar.
Spelemann og kulturpersonlegdom (1888-1963) frå Nessane i Balestrand.
Sigurd Eldegard (1893-1963) frå Årdal var ein av dei fremste spelemennene i Sogn på 1900-talet.
Skodespelaren Alfred Maurstad (1896-1967) vart fødd og voks opp på Bryggja i Ytre Nordfjord. Barndomsheimen hans på småbruket Tuftene ligg i skråninga ned mot Maurstadvika. Det er i privat eige og ikkje ope for ålmenta. Arthur Klæboe var på vitjing på Tuftene i 1966 for å laga eit radiointervju med Maurstad.
Hornindal er ei bygd der folkemusikken og dansen har vore halde i levande tradisjon fram til vår tid. Bygda merkjer seg og ut ved at det i speletradisjonen og har vore mange kvinner som har spela fele.
Ein variant av springdansen er sulespringaren. Denne dansen, og feleslåttar oppteikna etter spelemenn i ytre Solund, gjer stor lukke anten sulingen Vidar Underseth slår til på landskappleikar eller på tilskipingar i utlandet.
Paul Berstad (1908-1993) var ein framifrå bygdesongar, og i tillegg var han ei viktig kjelde for slåttetradisjonen i ytre Nordfjord.
Anna Stang (1899-1996) er ein fin representant for songtradisjonen i ytre Sunnfjord. Ho hadde eit allsidig repertoar som femnde om både slåttestev, gjetarviser og religiøse folketonar.
Einar Bakkane vaks opp i Solheimsdalen som då høyrde til Naustdal kommune, og fekk si første opplæring på fele i 8-9-årsalderen. Han fekk lære slåttar av Valton Torvik, og var ein flink og etterspurd spelemann.
Nils Furnes hadde sin speletradisjon mest etter farbroren Ola Nos frå Gaular. Seinare var Furnes ein av dei som flytte til Bergen og var med og skipa spelemannslaget Fjellbekken.
Spelemannen Per Støyva (1896-1988) frå Breim tok vare på og levde for musikken, og var det siste bindeleddet mellom den gamle Breimsmusikken og yngre spelemenn i indre Nordfjord. Han var ein av dei beste elevane til "Gamle-Reeden" - storspelemannen Anders Reed.
"Paulsmusikken" er eit omgrep i folkemusikken i Sogn og Fjordane. Denne tittelen skriv seg attende til garden Paulen i Jølster, der ein syskenflokk talde ni; tre jenter og seks gutar. Foreldra heitte Ola Paulen, Jølster og Helga, fødd Mykland i Breim. Musikken hadde ein sentral plass i familien. Alle var svært musikalske og alle brørne spelte fele.
Jon Rosenlid (1891-1974) var frå Fjelli i Nordfjord, men budde mesteparten av tida i Bergen. Han er kjend for drivande dansespel og for mange gode slåttekomposisjonar. Han var ein av dei første som tok i bruk hardingfela i Nordfjord.
Lars Hjellbakk (1889-1976) var gardbrukar, felemakar, treskjerar, spelemann og slåttediktar frå Hornindal. Han har vore den sentrale tradisjonsberaren av folkemusikk i Hornindal den seinare tida.
Anders Reed (1849-1924) var frå Breim og var meisterspelemann på vanleg fele. Han var i si tid den mest nytta spelemann i bryllaup og ved andre høve, og spela i meir enn 300 bryllaup i Nordfjordbygdene.
Anders Viken (1898-1977) var spelemann og komponist frå Jølster, og komponerte kring 500 slåttar. Han fekk òg utvikla ei hardingfele som fekk namnet Idealfela, - ein kombinasjon mellom hardingfele og vanleg fele.
Gaular har i den seinare tida sett seg på folkemusikk-kartet med at det har vakse fram eit levande folkemusikkmiljø. Gaular spelemannslag har vorte eit stort lag med mange unge og dyktige utøvarar, og spesielt i Viksdalen har det vakse fram eit sterkt miljø. Ei av slåttekjeldene som laget byggjer på er Nils Furnes frå Bygstad, som i ung alder reiste til Bergen. Ei anna kjelde laget nyttar er Johannes Holsen, som var busett i Førde.
I 1905 vart Norge eit heilt fritt og sjølvstendig land. Unionen med Sverige vart oppløyst ved Stortinget sitt vedtak 7. juni. Denne artikkelen omhandlar musikklivet i Sogn og Fjordane kring 1905.
Johannes Haarklou (1847 - 1925) vann seg ein framståande posisjon i norsk musikkliv i perioden 1880 - 1925. Han var komponist, musikkmeldar, organist og dirigent. Men han kom i skuggen av sine store samtidige, Grieg, Svendsen og Sinding. Mange av komposisjonane hans har vorte gløymde i arkiva.
«I dag er det Lars Hjellbakk vi heidrar for at han ved sitt virke både har teke vare på tradisjon og sjølvskapt musikk som bind gammalt og nytt saman til levande vitnemål om honndølenes tonekunst. Monumentet her skal vitna om dette. La duken falle.» Med desse orda slutta Rolf Myklebust avdukingstalen sin då minnesteinen over Lars Hjelbakk vart avduka, laurdag 5. juli 1978.
Naustdal har rike tradisjonar i tradisjonsmusikk. Kor langt attende desse går er det ingen som veit i dag. Ein finn skriftlege kjelder tilbake til slutten av 1700-talet som fortel om at det har funnest feler i bygda. Elles er det lite ein veit om musikken før 1900. I mange bygder vart spelemannstradisjonane brotne, hovudsakleg på grunn av religiøse vekkingar. Dette skjedde ikkje i Naustdal i stor grad, men ein fekk likevel eit brot i tradisjonen med dei eldste slåtteformene som springar og halling. Det kjem av at runddans-slåttane vart meir populære, og overtok plassen etter bygdedansen.
Jonsokaftan 1998 vart tonekunstnaren Anders Viken heidra med minnestein. Det var Jølster kommune som på denne måten ønskte å markera hundreårsminnet for Anders Vikens fødsel. Minnesteinen står på plassen framfor Skei Hotell.
"Fjordenes Tidende" (Måløy) hadde i julenummeret 1984 ein artikkel med overskrifta "Fela og folkemusikken har gitt meg mykje". Stykket er skrive av Hans Kvernevik frå Flister i Selje. Kvernevik fortel litt om fjordarmen Flister, og om kva fela og folkemusikken har hatt å seia i livet hans. Undertittelen på stykket er: "Eit attersyn". I attgjevinga her er det sett inn mellomtitlar og lagt inn nokre merknader.
Ragnar Vigdal er mest kjend som folkesongar og som berar av det gamle lekfolket sin songtradisjon. Han representerer tradisjonen etter Hans Nielsen Hauge og Haugerørsla, som tidleg voks seg sterk i indre Sogn.
Jostedalen i Luster er eit av dei områda i Sogn og Fjordane der tradisjonane framleis vert haldne levande. Folkemusikken i dalen står sterkt her, og ein av dei som dyrka og vidareførte tradisjonen var Olav Sperle (1900-1971).
Folkemusikken i Årdal kjenner vi i dag gjennom gode musikarar frå Årdal som har vidareført tradisjonane. I Årdal finn ein mange kjelder både om song og spel på ulike instrument. Tromme, bukkehorn og neverlur er av gammalt opphav, andre blåseinstrument er trelur og seljefløyte. Munnharpa og langeleiken er òg gamle instrument som har vore brukt her. Men då hardingfela vart meir utbreidd for 2-300 år sidan, gjekk desse eldre instrumenta meir ut av bruk.