I likskap med mange andre losjistader ligg Sauesund ved eit sund. Den gamle gjestgjevarstaden ligg på Atløy, i Askvoll kommune, med utsikt over det smale Sauesundet. Kommunesenteret Askvoll, på andre sida av Granesundet, har overteke all kommunikasjon som tidlegare gjekk over Sauesund.
Omkring åra 1850 vart det vanleg for velståande europearar, særleg engelskmenn, å dra til Noreg for å oppleve den mektige Vestlandsnaturen. Ei vanleg rute var: - Dampbåt til Odda i Hardanger. Derifrå med hest og trille gjennom Hardanger til Sogn og så vidare til Nordfjord.
I samband med at Den Trondhjemske Postvei vart etablert i 1780-åra, vart det også behov for skysskifte. Langeland var ein av desse mange skysstasjonane.
"Hotellet" kallar gamle folk den raudmåla, toetasjes trebygningen i sentrum av Hermansverk, men det er over 80 år sidan hotellverksemda slutta. No er "gamlehotellet" eit næringsbygg, med eit forlag, ein taxisentral og fleire andre leigetakarar.
Glavær ligg like sør for innløpet til Sognefjorden mellom Hille og Hisarøy. Glavær er i røynda fleire øyar, og på søre Glavær låg gjestgjevarstaden. Den indre skipsleia går rett utanfor Glavær. Frå dei eldste tider har her vore båthamn for seglande og roande. Søre Glavær har truleg den beste småbåthamna i Gulen. Fyrst og fremst var det jektene som søkte hit medan dei venta på god bør.
Garden Furesund ligg på Furøy like sørvest for Florø. Sjølve sundet ligg mellom Furøy og Ausa. Farvatnet er djupt og reint, slik at forholdsvis store båtar kan segla gjennom. Det var dei gode seglingsforholda og den gode hamna som var føresetnaden for plasseringa av gjestgiveriet.
På Nesholmen leirstad i Hyen står det to gamle hus som begge er flytte dit frå Eimhjellen, nemleg Nilsstova og Bua. Nilsstova vart bygd i 1816 - 1817, medan Bua vart bygd så tidleg som rundt år 1700.
Gloppen Hotell ligg fint tilbaketrekt i botnen av Sandane-bukta. Det vart starta i 1829 som skysstasjon. I 1866 bygde Joachim E. Sivertsen den første delen av hotellet, slik vi kjenner det i dag. Bygningen skulle brukast til landhandel og gjestgiveri.
Det har truleg vore gjestgiveri på Vangsnes heilt frå 1600-talet. På gjestgivarstaden er det att ei gamlestove og eit nyare hus. Husa representerer kvar sin stilart og er verneverdige.
Sommaren 1957 vart eit av dei fyrste motella i Noreg teke i bruk i Vik i Sogn. Det var hotelleigar Mons Thorsen, som hadde vore i Amerika og sett motell der, som fekk bygd motellet.
Fjellstova frå 1300-talet ".. til Benyttelse for Reisende udenfor Bondestanden og ingenlunde til Brug for Bønder i nogen slags Maade".
Midt i Balestrand sentrum ligg eit større trehus som i dag hyser bustader og kommunale kontor. Folk i bygda kallar huset Gamle-Banken. Opphavleg var dette Hotell Balestrand, bygd i sveitserstil og drive som hotell til 1920. Bygget har endra seg mykje, og inne i bygget har det vore ei mengd offentlege tenester og funksjonar.
”Turtagrø har fått ord på seg for å vera norsk klatresport si vogge; det var her frøet til tinde- og klatresporten i Noreg vart sådd og slo rot, det var her, rett under Hurrungane, dei klarteintresserte fann draumestaden sin.” Ola J. Berge bygde det fyrste hotellet på Turtagrø i 1888.
Nigardsbreen er eit populært reisemål i Jostedalen. Rett nedom vegskiljet til Bresenteret og vegen inn til Nigardsbrevatnet står ein stor to og ein halvetasjes trebygning som ikkje er i bruk. På framsida står det måla med store bokstavar: JOSTEDALSBREDENS TURISTST. Under kvitmålinga kan me skimta ..TEL, - eit spor frå tida då huset var hotell.
Sunnfjord Hotell vart opna i 1968. Initiativet var lokalt, mange mindre lokale aksjonærar stod bak, og Førde sine innbyggjarar har alltid vore ei viktig kundegruppe i det mest sentralt plasserte hotellet i Sogn og Fjordane.
Førde Hotell er i dag nummer 2-hotellet i Førde, men har lengst tradisjonar. På gamle foto frå Førde er hotellet nesten alltid med, både sidan det låg idyllisk til ved elva, og fordi dei omreisande fotografane som Knudsen og Lindahl budde på hotellet.
Like før Stryn sentrum frå Loen står eit kvitmåla trehotell på høgre sida av vegen. Det er Visnes Hotel. Hotellet vart grunnlagt av Anton Arneson Visnes i 1850. I dag er det etterkomaren Vibeke Visnes som driv det. Frå 1957 til 1986 var hotellet stengt.
Den kjende hotellmannen Olai Tenden bygde Hotell Central i 1896. Kring 20 år seinare gjekk hotellet konkurs. Fram til 1965 heldt Stryn Husmorskule til her. I dag heiter bygget Villa Visnes og vert drive saman med Visnes Hotell.
Like ved Stryneelva ligg det ein gammal staseleg bygning som i dag vert kalla Walhalla. Det namnet skriv seg frå midten av 1800-talet. Huset stod ferdig i 1765. Det er bygt i barokkstil med høgt valmtak og med harmoniske, rolege liner. Bygningen gav plass til gjestgjeveri, tingstove og krambu. Her var det òg brennevinutsal. Huset er framleis i bruk som gjestgjeveri.
Eit stykke vest for kyrkja ligg den gamle handels- og gjestgjevarstaden i Naustdal. Hovudhuset vert kalla Friishuset etter mannen som bygde det på 1840-talet. Andre kallar bygningen for Gundersen-huset etter mannen som overtok handelsverksemda etter Friis. Bygningane i Friisgarden vert rekna som svært verneverdige og som ein viktig del av sentrum.
Historia til tettstaden Gudvangen tek til kring 1800. Då flytte gjestgjevaren i Arnehus i Dyrdal, Jens Knutsen Kappadal, inn til Gudvangen. Ferdsla på Nærøyfjorden tok seg opp midt på 1600-talet i samband med at den nasjonale, kongelege postvegen gjennom Lærdal, Gudvangen og Voss vart opna. Det var langt å ro frå Lærdal til Gudvangen, og gjestgiveriet i Arnehus vart difor oppretta.
Flåm er ein av dei mest populære turiststadene i Sogn og Fjordane fylke. Ikkje minst på grunn av Flåmsbana, som slyngjer seg oppover Flåmsdalen til Myrdal. Nede ved kaien ligg jernbanestasjonen og like ved finn ein det berømte Fretheim hotell. Her byrja ein med hotelldrift kring 1890, etter at engelske turistar kom for å fiska laks i Flåmselvi.
Den Trondhjemske Postvei gjennom Sogn og Fjordane blei bygd i åra 1780-1806. På strekninga Bygstad-Dale måtte post og reisande skyssast med båt. På garden Svædene, eller Sveen, i Bygstad var det skyss-skifte og gjestgjevarstad frå slutten av 1780-åra.
Kringsjå Hotell og Leirskule ligg på eit høgdedrag over Balestrand sentrum. Frå gammalt av var dette ein villa i drakestil. Det var ein amerikansk lege og kunstmålar som bygde huset i 1904. Seinare kom eigedommen over på lokale hender og vart nytta til pensjonat, hotell, leirskule og restaurant. Ei tid hadde lensmannen i bygda kontor her.
Like ved vegen i Balestrand sentrum ligg ein stor trebygning. I dag vert huset kalla Bøyum Pensjonat, men her har vore pensjonat, hotell, framhaldsskule, mellomskule og statsrealskule. Til slutt vart det på nytt pensjonatdrift i huset.