Ein av dei få private gravstadene i Sogn og Fjordane finn me på sørsida av Sognefjorden. Han ligg på garden Sørevik eller Søre Vikum i Høyanger kommune. Anders Hansen Sørevik fekk kongeleg løyve til å oppretta gravstad for seg og familien sin i 1914. Gravstaden er framleis i bruk.
I kulturminneåret 1997 kåra folket i Bremanger den gamle middelalder-kyrkjegarden på Grotle til kommunen sitt kulturminne. Grotlekyrkja vart riven i 1865 men kyrkjegarden var i bruk til 1902. Seinare har han lege meir eller mindre urørd.
På garden Bygstad ligg ein nedlagd kyrkjegard som har status som kulturminne frå mellomalderen.
På 1800-talet braut det ut to koleraepidemiar i Norge, i 1831 og 1848. Den fyrste nådde ikkje Vestlandet, men den andre herja stygt i Bergen og Sunnhordland. I Sogn og Fjordane døydde 14 menneske i Gulen. Dei vart gravlagde på særleg utpeika gravstader. Vel 150 år seinare er det framleis spor etter to av desse koleragravstadene.
Fredensborg ligg i ein vakker park attmed eit lite vatn ein halvtimes gonge frå Lillingstonheimen. Her hadde Landmark-slekta på Tysse sin private gravstad.
"Mange bleiv og får aldri kvile i vigsla jord. Og havet er utrøytteleg (..) ingen veit kven som vil falle havet i vald. Men like ved det frådande storhavet ligg gravstaden i Ervik og gøymer sine avlidne som i protest mot havbåra som bryt oppetter i vest." (Dagfred Berstad)
I samband med kristningsverket i mellomalderen vart det bygd ei rekke kyrkjer. Fleire av desse overlevde ikkje seinmellomalderen og øydetid etter Svartedauden 1349. Lundekyrkja var ei av desse.
Kyrkjegarden på Svanøy ligg attmed hovudgarden. Dei eldste gravminna er frå 1800-talet. Ein steinkross med runeinnskrift kan ha vorte sett opp for kring tusen sidan. Seinare fylgde to kyrkjer, den siste vart riven i 1872. Staden er såleis både ein svært gamal kyrkjestad og kyrkjegard.
Turen Raudeberg – Kråkenes fyr har fleire interessante reisemål på vegen ut. I området like før fyret finn vi eit kvernhusanlegg, landingsstad med naust, hamneanlegget til fyret og gravstaden til Kråkenesbygda. Folket her ute fekk sin eigen gravstad i 1933.
Bremanger kommune har eit stykke kyrkjegard som er verd å ta vare på. Det ligg på sørsida av Frøya kyrkje og er ein del av kyrkjegarden rundt kyrkja. Årstala på gravminna viser at dette feltet var i bruk først på 1900-talet. Det spesielle er at den vesle teigen av kyrkjegarden ikkje er blitt jamna og planert.
I 1968 var teologistudenten Arne Eltervaag på vitjing i Vetvik. Bygda hadde då vore fråflytta i 17 år. Staden gjore sterkt inntrykk. Etterpå skreiv han stykket "Vetvik, kirkegården ved havet" til kyrkjebladet i Bremanger og Davik. Artikkelen er her attgjeven med innesette mellomtitlar.
Fjellgarden Østerbø i Aurdalen fekk eigen kyrkjegard i 1858. Han var i bruk til 1911, då den siste vart gravlagd der. Men alt tidlegare gravla dei folk der oppe.
Den private gravstaden Landholmen eller Gravholmen i Holmøyane er ein av tre private gravstader i Sogn og Fjordane. Ola Marius H. Holmøy fekk kongeleg løyve i 1906 og gravstaden vart vigsla fire år seinare.
Kyrkja og kyrkjegarden i Bygstad ligg eit stykke frå kvarandre på Eide. Tidlegare låg kyrkja og kyrkjegarden på garden Bygstad. I 2008 er den gamle gravstaden og kyrkjetufta teke vare som kulturminne under namnet Bygstad gamle kyrkjegard.
Gravplassen ligg på garden Øn, som har gitt soknet namn. Tidlegare kyrkjer i soknet har stått på same tufta som gravkapellet no står. Sjå elles under Øn kyrkje.
I 1880 vart den gamle kyrkja på Hyllestad riven og seld. Gravplassen var for liten, og ny vart teken i bruk på nabogarden. Den gamle kyrkjegarden kom med åra i forfall, men vart så restaurert.