Magnus Skildheim, fødd 18.07.1932, kjem frå Luster og vart tidleg kjend for sine merkelege evner til å spå vêr og føre langt betre enn meteorologane. Under krigen tok nazistane radioen, så Magnus måtte læra seg dei gamle teikna for værforandring ved å sjå på oppførselen til krøtera og andre ting i naturen. Særleg på stølen i høgfjellet var det viktig å kunne vita litt om vêret i komande dager.
I 1905 vart Norge eit heilt fritt og sjølvstendig land. Unionen med Sverige vart oppløyst ved Stortinget sitt vedtak 7. juni. Denne artikkelen er eit oversyn over regjeringa Michelsen som vart utnemnd tre gonger: av den norsk-svenske kronprinsregenten, av Stortinget og av den nye norske kongen.
I 1949 byrja eit samarbeid mellom Noreg og Island om skogreising. Skogplantarar frå Troms reiste til Island og planta skog og islandske skogplantarar reiste andre vegen. Seinare utveksla dei to landa skogplantarar fram til år 2000. Den norske ambassadøren på Island, Torgeir Anderssen-Rysst, hadde ei sentral rolle i tiltaket. I 1961 vart han heidra med minnestein på Island.
Denne artikkelen er skriven av Wilhelm Kvalheim som i 1905 budde i Florø og var redaktør i Nordre Bergenhus Amtstidende. Artikkelen er ordrett attgjeven, men redigert med mellomtitlar, eit par innskot og eit tillegg om festen til slutt. I 1905 vart Norge eit heilt fritt og sjølvstendig land. Unionen med Sverige vart oppløyst ved Stortinget sitt vedtak 7. juni. Denne artikkelen handlar om kva som skjedde i Florø i det hendingsrike året 1905.
På den gamle militærøvingsplassen på Nordfjordeid står monumentet "Mor Noreg". Det er laga av kunstnaren Dyre Vaa og reist til minne om dei nordfjordingane som fall i verdskrigen 1939-1945. Minnesmerket vart avduka 30. juli 1950.
Kyrkjegarden på Svanøy ligg attmed hovudgarden. Dei eldste gravminna er frå 1800-talet. Ein steinkross med runeinnskrift kan ha vorte sett opp for kring tusen sidan. Seinare fylgde to kyrkjer, den siste vart riven i 1872. Staden er såleis både ein svært gamal kyrkjestad og kyrkjegard.
Den gamle vegen over Berstadeidet til Bryggja har gjennom tidene hatt mange funksjonar. Vegen har vore kyrkjeveg, friarveg, pilegrimsveg og postveg. Han har blitt kalla rideveg, drifteveg og stølsveg, og frå gamalt av vore møteplass for folk frå begge sider av eidet. Det har aldri vore bilveg over Berstadeidet.
På garden Røysa på Vågsøyna ligg det to svære, fleire tusen år gamle gravrøysar. I 1948 skreiv lektor Wilhelm Kvalheim (1877-1949) ein artikkel om dei i Fjordenes Tidene. Kvalheim var fødd og oppvaksen nord på Vågsøyna. Han var lærar i Selje og Stryn før han vart lektor ved Volda lærarskule. Artikkelen her er den same som stod i Fjordenes Tidene. Mellomtitlane er sette inn her.
Nyhende på førstesida til avisa Sogn og Fjordane, måndag 4. august 1963: «Andreas Tansø gjekk ned då «Fresvik» forliste». Ei tragisk hending, og ein syrgjeleg slutt, for ein mann og eit fartøy. Avisa fortel litt om begge. «Fresvik» var ei kjend skute på Sognefjorden, sameleis eigaren, Andreas Tansø, eller Tansøyen som han vart kalla. Han har vore reiar for «Fresvik sidan 1920, og hadde før reist med andre kjende sogneskuter, såleis «Vangsnes» av Fresvik». Denne artikkelen har meir om Tansøyen og skuta hans, etter leiting i fleire kjelder.
Grensa mellom kommunane Jølster og Gloppen går ein stad på tvers av Våtedalen. Det står to grenseskilt attmed vegen. Dessutan står det ein eldre grensestein. Han er frå 1800-talet og markerer to grenser, grensa mellom Nordfjord og Sunnfjord og Jølster og Breim (tidlegare eigen kommune). I bygda Førde ved Breimsvatnet står ein endå eldre grensestein.
«Ein finn hadde flinte-rifla. Han skaut 3 engelsmenn i båten fyrr dei kom til jægti.» Dette fortel Anders Skaasheim i 1922. Han hadde høyrt om den dramatiske krigshendinga på Stadhavet frå «los Johansen» i Loppa. Skaasheim si forteljing er attgjeven i si originale målform, men med innsette mellomtitlar her, og dessutan føreord og etterord.
Våren 2005 flytte Fylkesmannen i Sogn og Fjordane i det nybygde Statens Hus på Hermansverk. I åra 1939-2007 heldt fylkesmannen til i kommunen sine tinghus attmed kyrkja og andre stader, og før 1939 var fylkesadministrasjonen i eit av husa i den gamle Fylkesmannsgarden.
«Har du høyrt Gabriel Reed spele, av slåttane sine på fele? (..) Han tek deg med på fjellet på stemne, der vidda og stilla - deg dreg og deg femne.» Dette skreiv Elias Skinlo i ein prolog til ein heidersfest 22. februar 1947 for Gabriel Reed, læraren og klokkaren, gardbrukaren og bureisaren, ungdomslagsmannen og spelemannen, friluftsmennesket og idrettsmannen. Fleire lag gjekk saman om reisa han ein minnestein, og dei tykte ein haug på austsida av riksvegen på Utvikfjellet høvde godt.
Nær riksvegen i Ønadalen finn vi to kulturminne som har vore til nytte og glede for folk gjennom generasjonar: Stølssteinen og steinkloppa over Salbu-elva.
Heilt inst i Nærøyfjorden ligg bygda Gudvangen, som strekker seg frå Stalheim vest i Nærøydalen til Dyrdal ute i fjorden. Med i bygda høyrer gardane Ramsøy, Gudvangen, Skjerpi, Hemri, Hylland og Solbjørgo. Frå 1800-talet har bygda vore kjend for tettstaden ved kaia, med sine overnattingsmoglegheiter, skysstasjon og handel.