På den eldste delen av kyrkjegarden ved Norum kyrkje står ein heller høg, obeliskforma minnestein. Innskrifta ber bod om at her vart ein skuleelev gravlagd og at lærarar og skulekameratar reiste minnesteinen på grava hans.
Nårekista er namnet på ein stein som ser ut som ei kiste med lok. Han ligg i vegkanten ved den gamle postvegen frå 1600-talet. Kista er "opna" og botnen delt i to. Namnet er frå norrøn tid og tyder likkiste.
Den 18. august 1928 hadde avisa Firda eit stykke om eit merkeleg gravfunn ved kyrkja i Guddal - "for ca. 20 år siden". Folk hadde kome over ei mengd likkister i ei myr, men det hadde vore ei gåte kva slags graver det var. Det er det framleis.
Nær riksvegen i Ønadalen finn vi to kulturminne som har vore til nytte og glede for folk gjennom generasjonar: Stølssteinen og steinkloppa over Salbu-elva.
2-300 m nordafor gardshusa i Systaddalen ligg eit nyleg restaurert kvernhusanlegg. Både kvernhus og føringsslok med demning er bygde i stein. Anlegget er truleg frå siste halvdel av 1800-talet.
Hausten 1940 starta den tyske marinen bygginga av eit kystfort på Tangane. Byggeleiinga var tysk, men store deler av arbeidet vart utført av norske entreprenørar og arbeidarar.
År 2015: «Siden kabelen ruster og treverket råtner vekk, vil også løypestrengene være forsvunnet som kulturminne om en del år.» (Wikipedia). Leikanger kommune har i alle høve ein løypestreng som pr. 2015 ikkje er borte, om enn strengen er rusta og stramme-rullen av tre ved endepunktet nede, ber preg av rotning. Eit jordingsfeste og jordingskabel i kopar, derimot, ser nesten ut som nytt. Løypestrengen er å finna i Fatla. Han kryssar råsa mellom Sanden og Korahola.
Vinteren 1941-42 var tyskarane i gang med å bygge ein ny brakkeleir i utmarka like sør for Løland bru, og i februar 1942 var ein tropp med infanteri-soldatar forlagt i leiren.
Fylkesarkivet har fleire personarkiv. Eitt av dei inneheld brev og kort etter Anna Navelsaker. Ho var fødd i Hornindal i 1882 og døydde i 1953. Det er mange postkort i det vesle arkivet, mellom anna eit ho fekk som julehelsing i 1909. Fylkesarkivet brukte kortet i Fylkesarkivet sitt blad Kjelda 4/1998 som døme på julehelsing. Ei tid etter fekk Fylkesarkivet eit brev.
Nes kyrkje er ei langkyrkje i tre som står på garden Nes i Luster kommune. Kyrkja, som har 110 sitjeplassar, vart vigsla i 1836 av prost Wilhelm Christian Magelsen. Ho er bygd etter typeteikningar av arkitekt Hans Ditlev Franciscus Linstow. Nes kyrkje er soknekyrkje for Nes sokn i Luster prestegjeld.
Askvoll ligg sentralt til i skipsleia og området ikring var åstad for fleire sjøslag i vikingtida. Det kan sagalitteraturen fortelje meir om.
Ved kvar av dei tre kyrkjene i Solund står ei minnestøtte med namna på dei 16 sulingane som fall under andre verdskrigen. Fire av dei var frå Solund sokn. Støttene er heilt like og vart oppsette samtidig.
1814 – merkeår i Noregssoga: Kielfreden, prins Christian Frederik midtpunkt for norsk sjølvstenderørsle, stormannsmøtet på Eidsvoll, særskild bededag og val på utsendingar til riksforsamling, Eidsvoll, grunnlov og kongeval, krig med Sverige, konvensjonen på Moss, stortingsval og union med Sverige. - Gloppen prestegjeld heldt bededag og val på valmenn til Eidsvoll-forsamlinga fredag 18. mars. Men oppslutnaden om dagen var heller dårleg.
I sjølvbergingstida kom ofte"vårknipa" i fjøset når vinteren var på hell; det vart mangel på fór. Folk nytta seg då av det dei hadde tilgjengeleg for å berge dyra over kneika.
Øn kyrkje er ei langkyrkje i tegl og betong som står i bygda Sørbøvåg ved Åfjorden. Kyrkja, som har 370 sitjeplassar, vart vigsla 15. juni 1958 av biskop Ragnvald Indrebø. Arkitekt Ole Halvorsen teikna kyrkja, som er den fjerde i rekkja. Øn kyrkje var soknekyrkje for Øn sokn i Hyllestad prestegjeld fram til 1. januar 2001, då vart dei tre sokna i Hyllestad slått saman til eitt.