I 1949 byrja eit samarbeid mellom Noreg og Island om skogreising. Ei gruppe frå Troms reiste til Island og planta skog i to veker. Seinare utveksla dei to landa skogplantarar kvart tredje år. I 1961 var Torleiv Førland og Agnar Thingnes frå Vevring med. Førti år seinare reiste dei til Island for å sjå plantefeltet sitt.
Garden Sande ligg kring to kilometer vest for Balestrand sentrum. Frå 1700-talet og like fram til i dag har det budd folk her som hadde utkoma si utanom jordbruket. Her var det kort avstand til sentrum, og garden ligg uvanleg vakkert til ved Sognefjorden.
Feios kyrkje er ei langkyrkje i tre som står på garden Rinde i Vik kommune. Kyrkja, som har 220 sitjeplassar, vart vigsla 12. desember 1866 av biskop Peder Hersleb Graah Birkeland. Arkitekt Jacob Wilhelm Nordan laga teikningane. Feios kyrkje er soknekyrkje for Feios sokn, som frå 1999 høyrer til Vik prestegjeld.
I 1906 vart det bygt fyrstasjon på Kråkenes etter påtrykk frå Kristiansund skipperforeining. Fyret ligg lenger vest enn Stad og er det mest vêrharde på norskekysten. Under krigen vart bomba av dei allierte og bygt opp att kring 1950. I dag er Kråkenes og eit populært turistmål.
Paragraf 77 i skulelova av 1889 fastsette at kvar kommune skulle utarbeida femårsmeldingar om folkeskulen. Dei er nå einskildvis og samla ei innhaldsrik skulehistorisk kjelde, og lett tilgjengeleg. Femårsmeldingane blei trykte opp i mange eksemplar. Fylkesarkivet har dei fleste frå kommunane i Sogn og Fjordane.
Sunnfjord folkehøgskule i Førde byrja i Naustdal i 1902. "Ungdomsskolen i Søndfjord" var overskrifta i ei kunngjering i desember 1901. Thorbjørn Horten (1844-1927) har blitt kalla far til skulen. Han var fødd i Aurland, men budde heile sitt vaksne liv i Sunnfjord, frå 1872 på garden Staviki i Stavang. I 1929 vart han heidra med minnestein.
På Øyramarki på Lærdalsøyri står ein 6 meter høg bautastein, reist i 1902 til minne om ei militæravdeling i ufredsåra 1807-1814. Øyramarki var ekserserplass til 1874. Vegnamna Telthusvegen, Løytnant Lem-vegen og Kaptein Jürgensen-vegen er minne om militærtida på Lærdalsøyri.
17. mai 2000 blei det avduka ein minnestein ved Davik kyrkje over tre menn som miste livet i verdskrigen 1939-1945. To sette livet til på ein britisk/norsk ekspedisjon til Svalbard i mai 1942. Den tredje omkom då skipet han var ombord på sokk etter torpedering på veg frå England til Oslo. Det var Davik sokneråd som reiste steinen.
"Brød av Steen og Aand af Striile, Dahl i Eivindvigen tvang." Dette er dei ofte siterte orda av Henrik Wergeland om presten Niels Griis Alstrup Dahl i diktet Eivindvig. Dei vitnar om ein prest som både var oppteken av den materielle sida av menneskelivet og den åndelege. Han døydde i år 1852 og vart gravlagd ved Gulen kyrkje. I 2002 - 150 år seinare - reiste folket i Gulen ein minnestein over Dahl.
Ved Beitelen deler Aurlandsfjorden seg i to fjordarmar. Den austlege fjordarmen er breiast og vert rekna som eit framhald av Aurlandsfjorden, medan den vestlege er smal og vert rekna som ein sidearm. Det er denne sidearmen som er Nærøyfjorden, ein stor turistattraksjon med stupbratte fjell og små grender på begge sider innetter. Fjorden er med på UNESCO si verdsarvliste.
Tett attmed kyrkja i Innvik står ein minnestein over bonde og stortingsmann Rasmus Sindre og kona Gyda. Han døydde i 1908, ho i 1946. Sambygdingar reiste steinen kort tid etter at Sindre døydde.
I 1905 vart Norge eit heilt fritt og sjølvstendig land. Unionen med Sverige vart oppløyst ved Stortinget sitt vedtak 7. juni. Denne datolista omfattar unionspolitiske hendingar i året 1905.
Fraa Sogn er eit resultat av Olav Sande si systematiske innsamling av munnleg tradisjon. Noko er også dikta av Sande sjølv. Førestillingar frå 1800 talet vert knytt saman med førestillingar frå middelalderen i den andre skjønnlitterære boka som kom ut på nynorsk i Sogn og Fjordane.
Bedehuset på Kvalheim i Vågsøy kommune blei teke i bruk i 1947. "I det hele et prektig hus - en pryd for bygden," skreiv Fjordenes Tidende i stykket sitt om vigslingshøgtida. I dag (2009) er huset avvikla som bedehus og brukt som bustadhus.
Garden Kvåle i Sogndal har vore ein stor og rik gard i mellomalderen (1030-1536/37) og seinare. Korleis kan me vita dette i dag? Ved å nytta historiske og arkeologiske kjelder kan me seia noko om tilhøva heilt tilbake til jarnalderen (500 f. Kr. - 1030 e. Kr.)?