Båtsmann Hærum

John Hærum, fødd 18. februar 1880, budde på plassen Teigen under garden Hærum (Heri) i Luster kommune. Teigen ligg eit kvarters gange frå dampskipskaia. John Hærum gifte seg i Bergen 21. februar 1910 med Sofia Myrold frå Stårheim i Eid kommune. Kring 1960 flytte ekteparet til Bergen og budde siste leveåra på gamleheim der. Dei hadde to søner. John Hærum var mannskap i Fylkesbaatane i 40 år, frå år 1900 til oppnådd aldersgrense i 1940. Han var heile tida på D/S «Firda»; frå 1909 som båtsmann. John Hærum døydde 19. januar 1965.

Hans Lavoll fortel at når «Firda» gjekk i ruta Bergen-Skjolden, gjekk John på land i Luster (Døsen) og kom om bord att når båten var på veg utover i ruta si frå Skjolden. «Det var noko av John sitt familieliv».

Los Bendiksen

Los Mathias Bendiksen (1889 – 1971) frå Bergen var tilsett I Fylkesbaatane heile sitt yrkesaktive liv. Som pensjonist skreiv han mange artiklar om minne frå sjømannslivet i avisa «Sogn og Fjordane». I 1962 gav avisa ut artiklane i bokform. Los Bendiksen var elles ein flittig leverandør av småstoff i fleire aviser. Helsinga til John Hærum står såleis ikkje i minneboka. Stykket er attgjeve slik det stod i avisa. Mellomtitlane er innsette her.

Takk for godt samarbeid

«Jeg ser i «Sogn og Fjordane» for onsdag 16. februar at båtsmann John Hærum fylte 75 år, og samtidig bilde av hans velkjente ansiktstrekk. Da jeg var forsent oppmerksom på denne dagen hans, fikk jeg ikke sende ham noen hilsen til dagen, hvilket jeg meget beklager, men vil herved sende ham en.

Til John Hærum. Jeg gratulerer deg herved med den overståtte 75 års dag og ønsker deg fortsatt mange og lykkelige fredfulle dager videre framover i livet, og god helse. Vil også få rette en hjertelig takk til deg for godt samarbeid og for de tunge tak som vi slet saman om bord i D.s. «Firda i alle årene vi reiste sammen med denne båten.

Førti år på same skip

Jeg ser i artikkelen under bildet av John Hærum at han begyndte i 1904, men det tror jeg med sikkerhet er feil, for «Firda var ferdigbygget i Fevik og levert til F.S.F. i 1900 og John Hærum var med og hentet «Firda» som ny fra Fevik Skipsbyggeri. Dette blir således en sammenhengende tjenestetid av 40 år om bord i ett ski., og er vel det eneste som kan oppvises i Norges sjøfartshistorie at en mann tjenestegjør i så lang tid på et skip sammenhengende. I hvert fall har ikke jeg hørt om noen annen som kan oppvise det samme. Hadde en kunnet se all den last denne mannen har håndtert gjennom alle disse årene, så hadde det blitt en anselig dunge.

Kjempekrefter

Han er en svær kar av legemsbygning, og var utstyrt med noen kjempekrefter som det stod respekt av. Som et eksempel på hans svære krefter kan jeg fortelle om en episode som jeg sjøl var vidne til og som sitter stemplet i hukommelsen min. Vi lå i Vik og lastet. Jeg var vinsjmann og John Hærum stod i luken som lukemann.

Fekk fatt i framføtene

Som ett av de siste kolli vi lastet inn, var ei ku som skulle til Bergen. Denne kua ver temmelig urolig og vanskelig å få selen ordentlig fast på, og dette resulterte i at når den kom over luken sparket den seg ut av selen og ville utvilsomt falt i rommet og slått seg ihel eller i det minste brukket både rygg og bein. Men da John Hærum så hvordan dette ville bære til, grep han fatt i begge framføttene på kua, og klarte å holde den igjen til han hadde fått lårt den langsomt til den nådde ned på banjernsluken, og holdt den på denne måten til der kom tilstrekkelig hjelp til vi fikk den uskadt ned på banjeren. Dette høres utrolig ut, og eg hadde ikke vågt å fortelle det, viss jeg ikke hadde sett det med mine egne øyner. Han sparte selskapet for et erstatningskrav, men jeg så at dette taket røynte ham temmelig meget.

«Alles vyrdnad han bær med seg»

På tross av disse hans svære krefter var han det mest fredelige menneske av verden, unngikk å komme i klammeri med noen og ville helst av alt ha fred. Han var en dyktig mann i sitt virlke om bord , og av den type mennesker som fikk alt mulig til. Det var ikke noe som han ble satt til som han kom igjen og sa at: - Nei, dette fikk jeg ikke til. Noen flere eksempler på han store styrke vil jeg ikke komme med her, det får være nok , med dette ene, for skulle jeg ha fortsatt, vill jeg komme til å fylle ut dette nummer av «Sogn og Fjordane» med det. Når han nå nyter sitt otium inne i Luster, kan jeg bare få sitere kva gamle revisor Thune sa, i et dikt om en mann: Alles vyrdnad han bær med seg, og det passer godt på John Hærum, beskjeden og høflig som han var mot alle mennesker.
Los M. Bendiksen