Kulturhistorisk leksikon

Meir informasjon om denne artikkelen

Meir informasjon om denne artikkelen

Publisert 11. oktober 2000

Sist oppdatert 13. desember 2018

Kategori

Kommune

Språk

Minnestøtte over falne på torget i Måløy



Tidlegare Sør-Vågsøy kommune hadde 17 falne under andre verdskrigen. 16 sette livet til ved krigshandlingar på sjøen, ein i tysk krigsfangenskap. 17. mai 1946 vart det avduka ei minnestøtte over dei på torget i Måløy.

Frå avdukinga 17. mai 1946. Støtta er sveipt i flagget og det er pynta med bjørkelauv ved talarstolen.

Frå avdukinga 17. mai 1946. Støtta er sveipt i flagget og det er pynta med bjørkelauv ved talarstolen.

Eigar: Frå Fjordenes Tidende.

Datering: 1946.

Fotograf: Ukjend.

Der folk ferdast

Minnestøtta over dei falne i Måløy står på Torget ved oppgangen til hovudgata, Gate 1, "midt i Måløys hjerte." Innskrifta er på sida som vender oppover. Namna på dei 17 falne står i alfabetisk rekkefølgje, og under står orda frå Nordahl Grieg-diktet 17. mai 1940:

Her skal vi minnes de døde,
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.

Avdukingshøgtida

Ei stor folkemengd møtte fram til avdukinga 17. mai 1946. Formannen i minnestein-nemnda, politibetjent Trygve Tomasgård heldt avdukingstalen. Han sa mellom anna:

Dei krigsfalne frå Sør-Vågsøy skal vi i dag minnast og æra ved å avduka denne bautaen. Den er reist til minne om desse falne og innsatsen deira. Alle fall i kampen for Norges fridom, enten dei gav livet sitt i aktiv krigsinnsats ute eller heime, på slagmarka, på havet, i tysk fangenskap, ved terrorhandlingar, eller på andre måtar der fridomskampen kravde sine offer.

I dag, på fridomsdagen, den 17. mai, minnest vi våre falne med tanke på kva fridomen har å seia for eit folk, og kva kampen for fridomen har kosta, av oppofring, liding og sorg. Frå 9. april 1940 til 8. mai 1945 - i fem krigsår - fekk vi kjenne kva det vil seia å vera utan fridom og leva under trælekår og framandt herredøme.

Etter at duken hadde falle, lyste talaren fred over minnet til dei falne. Folket blotta hovuda sine og det var to minutts stille.

Ordførar Nystad tok så over minnesteinen på vegner av kommunen. Han sa mellom anna:

Det vil vera ei kjær plikt for kommunen å verna om dette minnet. Offeret våre falne var gjeve forpliktar oss alle til å ta vare på minnet i djup takksemd. Bautaen skal vera eit synberrt teikn for etterslekta og mana til innsats på ny om det måtte krevjast.

Biografiar i Våre falne

EIDE, PAUL MARGIDO, hermetikkarbeider, Sør-Vågsøy. Født 17. mars 1920 i Kristiansund, s. av Johan I. Eide, f. 1890 i Eide på Nordmøre, og Josefine Pauline f. Paulsdatter, f. 1898 i Bremsnes. Var før krigen hermetikkarbeider, men tok etter krigens utbrudd hyre som fyrbøter på d/s Bjørnungen som ble torpedert 6. oktober 1941 mellom Kirkenes og Honningsvåg. Alle omkom.

GANGSØ, EVALD E., styrmann, Sør-Vågsøy. Født 7. september 1920 i Sør-Vågsøy, s. av Enock Gangsø, f. 1884, og Lisa f. Kvien, f. 1890. Skoleskipskurs og styrmannsskole. Var matros på d/s Bjørnungen, og omkom 6. oktober 1941 da skipet ble skutt i senk mellom Kirkenes og Honningsvåg. Broren Adelstein omkom i 1943.

GANGSØ, ADELSTEIN, fisker, Sør-Vågsøy. Født 14. juli 1917 i Sør-Vågsøy, s. av Enock Gangsø, f. 1884, og Lisa f. Kvien, f. 1890. Kystskipperskole og regnskapskurs. Dro 23. mars 1941 til England, ble innrullert i Marinen og tjenestgjorde som dekksmann på motortorpedobåt. Omkom 15. april 1943 ved mineulykke i Lerwick på Shetland. Gravlagt på Sør-Vågsøy kirkegård. Broren Evald omkom 1941.

HALNES, ALF, sjømann, Sør-Vågsøy. Født 6. mai 1920 i Sør-Vågsøy, s. av Sigvald Halnes, f. 1896 i Davik, og Fina f. Hansen, f. 1897 i Tjøtta. Arbeidet som donkeymann på et kystruteskip før han dro til England under Måløyraidet 1941. Gikk inn i handelsmarinen i alliert fart. Omkom 28. desember 1942 i Nord-Atlanteren da d/s Norse King ble torpedert.

HOLTE, GARMAN BERTIN, matros, Sør-Vågsøy. Født 6. mars 1922 i Fana, s. av Adolf Holte, f. 1891 i Trondenes, og Kristine f. Kulen, f. 1899 i Måløy. Tok hyre ombord i d/s Irma 13. februar 1944, og omkom same dag da båten sank sør for Kristiansund etter to eksplosjoner.

JOHNSEN, TORLEIF EMIL, stuert, Sør-Vågsøy. Født 8. april 1917 i Stavanger, s. av Johan Kornelius Johnsen, f. 1882 i Stavanger, og Tomine Talette, f. Paulsen, f. 1886 s. st. Gift 1940 i Bergen med Nancy Adelaide Blålid, f. 1923 i Sør-Vågsøy. 1 barn. Skoleskipskurs, teknisk aftenskole, stuertskole. Var kokk på jageren Troll fra september 1939 til kapitulasjonen i Norge 1940. Seilte deretter som stuert på m/k Store-Bill til han ble drept ombord 20. juli 1942 under et bombeangrep på Honningsvåg.

MIDTGÅRD, PEDER ANDREAS VILHELMSEN, matros, Sør-Vågsøy. Født 14. september 1909 i Selje, s. av Vilhelm Pedersen Midtgård, f. 1873 i Selje, og Elisabeth f. Indredavik, f. 1874 i Davik. Seilte under krigen i alliert fart som matros på d/s Senta. Skipet gikk i konvoi fra Halifax med kurs for Belfast, men 13. okober 1942 var det sporløst forsvunnet fra konvoien, og en har senere ikke hørt fra skip eller mannskap.

ONARHEIM, ASTRID LANDE, husmor, Måløy. Født 12. oktober 1922 i Haugesund, datter av Asjel Lande, f. 1878, og Dorthea f. Wåge, f. 1889, begge i Avaldsnes. Gift 1943 i Haugesund med disponent Hilmar Onarheim, f. 1915 i Kvinnherad. Middelskole, handels- og husmorskole. Reiste sammen med sin mann fra Måløy med d/s Havda som ble bombet i senk av allierte fly sør for Askvoll. Hun ble skadet og omkom 9. desember 1944. Gravlagt i Haugesund.

SALTKJEL, AUGUST, fisker og gårdbruker, Sør-Vågsøy. Født 4. september 1886 i Selje, s. av Mons Tennebø, f. 1848 i Selje, og Brite f. Eldevik, f. 1848 i Davik. Gift 1914 i Selje med Astrid Lovise, f. 1892 s. st. 8 barn. Ble tatt som gissel 27. desember 1941 fordi en av hans sønner hadde flyktet til England. Satt i Bergens kretsfengsel og på Grini til han ble syk og lagt inn på Ullevål sykehus hvor han døde 7. mai 1942. Gravlagt i Selje.

SKAVØY, EINAR, fyrbøter, Sør-Vågsøy. Født 24. september 1920 i Selje, s. av Rasmus Skavøy, f. 1869 s. st., og Elise f. Oksholen, f. 1881 s. st. Var i utenriksfart da krigen brøt ut i Norge, og kom i alliert tjeneste. Omkom 23. september 1942 da d/s Lindvangen ble torpedert, på vei fra Paramaribo til Trinidad.

SKAVØPOLD, BERNHARD SAMSON, skipper, Sør-Vågsøy. Født 24. mars 1904 i Selje, s. av John Danielsen Skavøpold, f. 1870 i Selje, og Marie f. Angelshaug, f. 1876 i Davik. Skippereksamen. Var fører på m/s Store-Bill som tilhørte Statens kjøleanlegg i Ålesund, og omkom 20. juli 1942 da båten ble bombet mens den lå ved kaien i Honningsvåg

SOLHEIM, ODD, fyrbøter, Sør-Vågsøy. Født 7. januar 1919 i Selje, s. av Simon Solheim, f. 1895, og Lovise f. Andersen, begge f. i Selje. Gift 1942 med Bergljot, f. 1916. 1 barn. Var på d/s Irma og omkom da skipet sank på Hustadvika 13. februar 1944 etter en eksplosjon, på reise fra Bergen til Kristiansund.

STRAND, HERLOFF, maskinist, Sør-Vågsøy. Født 16. august 1919 i Borgund, s. av Nils Helmer Strand, f. 1887 i Tjøtta, d. 1920, og Oline Margrethe f. Bakken, f. 1899 i Ørland. Teknisk aftenskole, maskinistskole. Var på m/k Store-Bill, og omkom 20. juli 1942 under havnen i Honningsvåg.

STRAND, IRENE ANNIE, husmor, Sør-Vågsøy. Født 24. august 1916 i Hadsel, datter av Peder Hanssen, f. 1878 i Bø, Vesterålen, og Olga Rossette f. Jensen, f. 1889 i Dverberg. Gift 1943 i Svolvær med Harald Andreas Strand, f. 1914 i Sør-Vågsøy. 2 barn. Var passasjer på d/s Sanct Svithun, og omkom 30. september 1943 da skipet ble bombet av fly ved Buholmen på Stad, på reise fra Tromsø til Bergen.

TYTINGVÅG, OTTO SIGVALD, matros, Sør-Vågsøy. Født 18. juli 1912 i Kinn, s. av Rasmus Tytingvåg, f. 1881 i Davik, og Lina f. Ottesen, f. 1878 i Bremanger. Var på s/s Bold Venture, og omkom 18. oktober 1941 da skipet krigsforliste.

SOLVIK, JAKOB M. (står ikkje i Våre falne)

YTREBØ, SIGURD, maskinist, Sør-Vågsøy. Født 9. september 1909 i Davik, s. av forpakter Sivert Olsen Ulsdal og Jørgine Olsdatter f. Angelshaug, f. 1877 i Davik. Var fisker, men gikk under krigen i fraktfart på kysten, sist som maskinist på m/s Store-Bill, som gikk i forsyningstjenesten for kjøleanlegget i Ålesund. Omkom 20. juli 1942 under et flyangrep på Honningsvåg.

Nedst på steinen står namnet Gudmund Waag frå Davik.
VÅG, GUDMUND LUND, matros, Davik. Født 15. juni 1919 i Tjøtta, s. av Martin Gundersen Våg, f. 1880, og Vedikka f. Seime, f. 1886, begge f. i Davik. Var på s/s El Lago av Panama. Omkom 21. oktober 1942 da skipet ble torpedert, på vei til Murmansk.

kjelder:

Fjordenes Tidende. Fleire nummer 1946. Måløy.
Våre falne. Oslo 1948.