Kulturhistorisk leksikon

Meir informasjon om denne artikkelen

Meir informasjon om denne artikkelen

Publisert: 31. mai 2018

Sist oppdatert 22. august 2018

Kategori

Fylkesbaatane – fødsel på DS «Sogn» år 1934



«Pressen i Bergen slo stort opp om hendelsen og titulerte «Sogn» med et nytt navn, nemlig «Det flytende fødehjem». Det er los Bendiksen som fortel dette, i boka si Minner fra Sjømannslivet (1962). Artikkelen her fortel om hendinga bergensavisene «slo stort opp»: Fødsel om bord på DS «Sogn» i snøggrute Nordfjord – Bergen våren 1934. Men ikkje berre ein fødsel.

DS «Sogn»

DS «Sogn». Tysdag 15. mai 1934 i rute Nordfjord – Bergen, «flytende fødehjem». Ein ny verdsborgar kom til verda, og ein kalv.

Eigar: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Datering: Ukjent

Fotograf: Ukjent. I boka Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane gjennom 100 år. 1958.

«Minner fra sjømannslivet»

Los M. Bendiksen, Bergen, gjekk år 1950 i land etter over 40 år i Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Nokre år seinare hadde han ein artikkelserie i avisa «Sogn og Fjordane». I 1962 kom forteljingane hans ut i boka «Minner fra sjømannslivet». Eitt minne var då DS «Sogn» i rute frå Nordfjord til Bergen fekk om bord ei kvinne som skulle på kvinneklinikken i Bergen. Dokteren hadde funne det sikrast at ho reiste til Bergen i staden for det normale på landsbygda denne tida, at fødselen gjekk føre seg i heimen med jordmor tilstades. Bendiksen hugsar ikkje nøyaktig når det skjedde.

Mai 1934

Andre kjelder viser at fødselen som i følgje los Bendiksen fekk stort oppslag «pressen i Bergen» skjedde tidleg om morgonen, tysdag 15. mai 1934. Dampskipet «Sogn» var i snøggrute Nordfjord – Bergen, med avgang frå Loen dagen før, måndag 14. mai, kl. 06.15. Kvinna kom truleg om bord på stoppestaden Allmenning, i ytre Nordfjord. Allmenning hadde ikkje stopp i snøggruta, men dokteren kan ha ordna med ekstrastopp.  

Notis i Bergens Tidende

Same dagen kunne folk lesa om fødselen i Bergens Tidende, om enn ikkje i stort førstesidesoppslag, berre i ei lita notis. Under overskrifta «To uventede fødsler om bord på DS «Sogn», melde BT at «damen» var fra Nordfjord, og at ho kl. 06.15 hadde fødd eit gutebarn. Fødselen hadde føregått «normalt», men «for i alle tilfelles skyld», hadde båten vore oppom Salhus og fått jordmor om bord. Jordmora kunne konstatera at den hjelpa «skipets betjening» hadde ytt, var «fyldestgjørende». Etter «omstendighetene» stod alt bra til, både med mor og barn.

Den andre uventa fødselen kom til syne «kort efter ankomst Bergen», i lasterommet framme i båten. Ein kalv var komen til verda.

Avisa Dagen

Avisa Dagen, Bergen, hadde også same dagen, 15. mai 1934, ei notis om fødselen om bord på fylkesbåten «Sogn». Sunnmørsposten (Ålesund) og Fylkestidende (Florø) hadde eit par dagar seinare smånotiser med bergensavisene BT og Dagen som kjelde.

 

«Dette går ikke lenger ..» - los Bendiksen si forteljing

Los Bendiksen fortel ein god del meir om hendinga enn det som står å lesa i dei heller knappe skildringane i BT og Dagen. I følgje Bendiksen var det langt meir dramatisk enn avisene gir inntrykk av.

«Det andre kappløpet [i høve sjuketransport] foregikk ca. halvannen måned senere, i midten av mars [i midten av mai] og var også i den samme hurtigruten fra Nordfjord. Vi fikk på et av stoppestedene [Allmenningen] ombord en dame som av legen var tilrådet å reise til Bergen for innleggelse på Kvinneklinikken for en barnefødsel som viste seg til å bli nokså komplisert og trengte beste sted og beste midler for et heldig resultat.
Imidlertid var damen ute i seneste laget, og da vi hadde passert Skjerjehamn [i Gulen] om natten, begynte det å bli smått med mulighetene for søvn for passasjerene på førsteplasslugarene, og etter hvert som vi fortsatte nedover indreleien, forverret situasjonen seg. Og da vi hadde passert Bruknappen, kom kapteinen opp til styrmannen og meg på broen og var mildest talt fortvilet over situasjonen. Ingen leger hadde vi om bord som passasjerer og heller ikke noen utdannet sykepleierske og slett ikke noen jordmor som kunne hjelpe den syke.
Kapteinen forsvant ned igjen, og enten det hadde stilnet eller ei, så hørte vi ikke mere før vi hadde passert Alverstraumen. Da kom kapteinen opp igjen og sa:
- Dette går ikke lenger, vi må se å få fatt i en jordmor et eller annet sted, hvor det nå skal bli. Om jeg visste noe sted i nærheten hvor det var jordmor?
Tilfeldigvis visste jeg at det var jordmor i Salhus, og dette var ikke så langt vekke, ca. 20 minutters fart. Dette nevnte jeg for ham, og så var det bare å se å komme oss til Salhus, og det fortest mulig. Da vi nærmet oss Salhus, begynte vi å fløyte, ofte og vedvarende, for dette var kl 5 om morgenen og det var vel et slumpetreff om noen var utendørs på den tid.
Vi fant nå en brygge etter meget leting, vi hadde ikke lyskaster i de dager, og på bryggen stod det en baker i kvit lue og kvite klede, så han var godt synlig. Han spurte hva som stod på, og vi svarte med spørsmål om det var en jordmor i nærheten. Jo, det var det, sa han, ganske nær også, og dermed satte han fast et tau for oss og la på sprang utan å spørre mer, og på knappe 5 minutter var han tilbake med jordmoren, hun hadde bare slengt en kåpe på seg så hun var snar i snuen. Og bra var det, for da vi var midt mellom Steinsneset og Hellen, hadde hun klareret hele affæren og hjulpet barnet til verden uten komplikasjoner av noen art, så det var på tide vi fikk fatt i henne.

To fødslar i lasterommet

Losen har og meir om kua som kalva. Dessutan skøyter den gode los Bendiksen på med ein tredje fødsel. To lam kom også til verda.

Da vi kom til Bergen og skulle ned i forrommet og begynne lossingen  av lasten, fikk vi se at et nytt liv hadde gjort sin entre der nede også. Det første som lossearbeiderne fant var ei ku som sto og slikket på en nyfødt kalv som hun hadde satt til verden om natten sørover, og etter en stunds forløp fant de lenger framme i lasterommet en sau som hadde fått tvillinger . Disse to siste fødsler hadde foregått helt lydløst, i motsetning til den som hadde foregått opå første plass.

«Flytende fødehjem»

Eit par dagar etter BT si kortfatta nyhendemelding den 15. mai, følgde avisa opp med ei skildring på vers. Og det var nok rimsmeden Hinken som lanserte DS «Sogn» som «flytende fødehjem» i konstruksjonen «D(en) S(eilende) «Sogne»-klinikk». I diktet kjem det og fram at den nyfødde ungen vog «16 merker», som vil seia 4 000 gram:

«D(en) S(eilende) «Sogne»-klinikk»

Det hendte her forleden dag,
en herlig episode
i Sogn og Nordfjord eimbåtlag [eim, anna ord for damp]
som gjorde at vår klode
i folk og fetall steg endel
i antall, ti det hendte
at gudene på bølgen fel –
to liv til verden sendte
Den fagre damper «Sogn» fikk med
en ung og herlig kvinne
som «ventet seg» i ro og fred
når skipet først var inne
i Bergens, gode trygge havn:
men Sognesjøens bråter [bølger]
lot kvinnen få sitt barn i favn -
hvem løser verdens gåter?
«Å, dra til Salhus i en fart»,
sa skipets stolte skipper,
«her foregår så meget rart,
at styrelsen meg slipper.»
En jormor må vi ha om bord –
og «moder jord» kom villig.
Erklærte «16 merker stor
er ungen!» Den kom billig!
«Da sa den stolte skipper: «Gud skje takk –
nu er da alt i orden -!»
Men i hans lasterum lå brakk
en ku – for livets vorden!
Det endte med at kuen fikk
i stand en huskestue
og kalvet mens en jubel gikk:
«Selv kuen kan bli frue!»

kjelder:

Bendiksen, Mathias: Minner fra sjømannslivet. 1962


Bergens Tidende 15.05.1934


Bergens Tidende 18.05.1934


Dagen 15.05.1934