Om forfattaren
Forfattaren av boka, Henrik Krohn, var fødd i Bergen i 1826 og vaks opp på Stend i Fana. Han var handelsmann i Bergen fram til han flytta til Sogndal i 1858. Der vart han verande til han døydde i 1879. Henrik Krohn var ein ivrig nynorskforkjempar. Det kan nemnast at han i 1868 skipa mållaget Vestmannalaget og i 1865 vekebladet Ferdamannen, det andre nynorske vekebladet etter Dølen.
Nasjonalromantisk tradisjon
Krohn sin iver for nynorsken fekk også sitt utspring i diktsamlinga Smaakvæde. Sentrale tema er natur og folkeliv. Denne vektlegginga i nær relasjon med kampen for målsaka kjenner ein att frå nasjonalismen som knyter seg til kampen for sjølvstende og unionsopplysninga i 1905.
Hyllingsdikt
Det er variasjon i Krohn si dikting. Me finn episke dikt som Futarspranget, stemningsdikt og høvesdikt som "nasjonalsongen" Mitt Heimland. Her finst også hyllingsdikt til andre målmenn, mellom anna til Ivar Aasen. Krohn opnar diktsamlinga med eit hyllingsdikt til målmannen Georg Grieg (1826-1910) som endar slik:
Din Kjærleik til dei Gamle fyrst dat var,
som leidde meg i retta Fotafar.
Eg difyr byrjar litla Versa-Rad
med Takk aat deg i dette fyrsta Kvad.
Skildringar frå Sogn
Naturen og landskap i Sogn har også inspirert Krohn. Høvesdiktet Mitt Heimland gir i tillegg til ein hyllest av Noreg, fin naturpoesi. Krohn tenkte seg Mitt Heimland som nasjonalsong. Samanlikna med Bjørnstjerne Bjørnson sin Ja, vi elsker ( første gong på trykk i Aftenbladet 1859, endeleg versjon 1868) er Mitt Heimland ei meir nøktern skildring og hyllest til Noreg. Diktet byrjar slik:
Eg ser detta Landet, eit undarlegt Land,
Med snaudaste Øyar kring steinutte Strand,
Med Brim og med Brot yver svikfulle Bodar,
Med Fjellgarden myrk, som mot Nordhavet skodar.
Futespranget
ISmaakvædefinn me også ei rekkje forteljande dikt som Futarspranget. Dette har bakgrunn i segna om Sogne-futen som var heimehøyrande på Hafslo. Futen var ikkje noko særleg godt likt, og bygdefolket reiste difor heilt til kongen i København for å klaga på han. Det var det ikkje mykje hjelp i. Dei tok så saka i eigne hender og jaga futen på Helvetesfossen i Årøyelva. Futen prøvde å hoppa over til ein bergnabb på andre sida, men skleid ned. Bergnabben har fått namnet Futespranget etter denne hendinga.