I uminnelege tider har tønner vorte nytta til oppbevaring og transport av mat- og drikkevarer. Produksjonen blømde i periodar med rikt sildefiske, og i Sogn og Fjordane gav det ei kjærkome inntekt til mang ein bøkkar - handverkaren som laga tønnene. Frå kring 1900 skjedde mykje av tilverkinga i fabrikkar. Ein av dei var Jørgen Ryssdal Tøndefabrik på Sandane i Gloppen.
Då Norway Foods sin hermetikkfabrikk på Askvoll vart avvikla i 1992, hadde produksjonen av sardinar vart lenger i Askvoll enn i nokon stad i Sogn og Fjordane. Då var òg det meste av norsk sardinproduksjon avvikla.
Helle Knivfabrikk vart starta opp i 1932, og i 1987 var femti mann i arbeid her. I 1966 fusjonerte dei to bedriftene S&S Helle Knivfabrikk og Stangfjord Staal til A/S Helle Fabrikker. Verksemda har i det siste halve hundreåret vore ei av hjørnesteinsverksemdene i bygda, og har produsert ymse slag knivar til den nasjonale marknaden og til eksport.
Frå 1890-åra til kring 1920 var gamle Fjaler kommune best forsynt med industriell aktivitet i Sogn og Fjordane. To teglverk vart dei største tiltaka før 1900. Helle Teglverk vart starta opp i 1895, og Vårdal Teglverk i 1897. I 1905 var 52 personar sysselsette på dei to verka. Tidleg på 1960-talet vart Vårdal Teglverk kjøpt opp av Helle Teglverk, som var i drift til 1978.
Frå 1890-åra til kring 1920 var gamle Fjaler kommune best forsynt med industriell aktivitet i Sogn og Fjordane. To teglverk vart dei største tiltaka før 1900. Helle Teglverk vart starta opp i 1895, og Vårdal Teglverk i 1897. I 1905 var 52 personar sysselsette på dei to verka. Tidleg på 1960-talet vart Vårdal Teglverk kjøpt opp av Helle Teglverk, som var i drift til 1978.
I over tretti år forsynte Trollefossen ved garden Engjabøen i Holmedal ein ullvarefabrikk ved same namn med straum, fram til bygningane brann ned i 1932. Tiltaket skapte arbeidsplassar, men møtte mange vanskar.
Stongfjorden var ein av dei første industristadene her i fylket, med den første aluminiumsfabrikken i Skandinavia.
Verksemda vart etablert av Sigurd Løkeland i 1922. Hovudproduktet har vore hermetisert krabbe, naturell eller som postei. Til ut på 1960-talet vart krabbehermetikk produsert på fem til seks fabrikkar i Sogn og Fjordane. Talet på slike fabrikkar gjekk ned, og i 1984 var det berre fem att i landet.
Det var i Askvoll produksjon av krabbehermetikk tok til og fekk størst omfang på kysten av Sogn og Fjordane. Her er òg eit godt område for krabbefiske.
A/S Vadheim Elektrochemiske Fabriker vart skipa i 1907 og er den eldste av dei større industriverksemdene i Sogn og Fjordane.
Ei av dei mest typiske næringane i Dalsfjord-området var bøkringa. Medan bøkringa før 1900 i hovudsak fann stad omkring på gardane, skjedde det rundt århundreskiftet ei dreiing i tønneproduksjonen mot fleire fabrikkar. Ein av desse var tønnefabrikken på Kviteneset i Bygstad.
Sygna Ullvarefabrikk AL vart skipa i 1913, og låg ved Henjaelva i Leikanger. Produkta var i hovudsak ullgarn, ullteppe og seinare bomullstøy. Bedrifta gjekk konkurs i 1972 og verksemda på staden vart endeleg nedlagt i 1982.
Garden Selvågen ligg ved ei lita bukt på austsida av Brandangersundet i Gulen. I 1900 vart det starta treskofabrikk på staden. Produksjonen av tresko vart avslutta i 1975 etter 75 års drift. Treskofabrikken kom i 1994 med på Riksantikvaren sin verneplan for tekniske- og industrielle kulturminne.
Gabriel Ludvikson Bjørnereim vart fødd på "Ludvikbruket" på Bjørnarheim i 1876. Som 17 åring utvandra han til USA der han m.a. gjekk på bergverksskule og fann opp "Herkules Krudt". Han kom heim att i 1902 og sette kort tid etter opp ein krutfabrikk.
På Åsnes ligg den siste norskeigde skifabrikken. Ein familie frå bygda har bygt opp fabrikken som produserer innanfor ein nisje der konkurransen til tider har vore sterk.
Sidan 1899 har skofabrikken i Dale vore ei hjørnesteinsbedrift i bygda som har skaffa både arbeid og lokalt produsert fotty til fjalerbuen og folk andre stader.
Tilverkinga av tønner i indre deler av Dalsfjorden utvikla seg til ein heil industri i første halvdel av 1900-talet, med Dale som sentrum.
Vik Hermetikkfabrikk starta i 1920 og var i drift til 1966. Sysselsettinga kunne vera opp mot 60 personar i sesongen.
I Framfjorden var det rike førekomstar av talk, og i 1907 tok dei til med talkproduksjon i bygda. I 1984 tok førekomstane slutt, og eventuell utvinning må heretter skje i Stølsheimen.
Selje Skjortefabrikk ligg i sentrum av Selje. Fabrikken vart bygd opp i ei industrilaus bygd etter andre verdskrigen. Dette er eit døme på kva personleg initiativ åleine kan utrette, men som einaste skjortefabrikk att i landet, i denne arbeidskrevjande bransjen, er dette òg eit vitnemål om ei vaken driftsleiing i åra etterpå.
Vintrane midt på 1900-talet kom storsilda inn til kysten i enorme mengder for å gyta. Tusenvis av farkostar var i sving. Men eitt stort problem melde seg snøgt: mottakskapasiteten blei for liten. Til sesongen 1950 kom eit nytt tiltak på plass: Ein flytande sildoljefabrikk – ”Clupea”.
Det starta med produksjon av krabbehermetikk, men etter kvart vart sardinproduksjonen viktigast. Etter omstruktureringa innanfor hermetikkindustrien vart det slutt på hermetikkproduksjon, og fabrikkanlegget vart ombygd for slakting og pakking av laks.
Wald P. Skaaden og Andreas R. Svarstad stod bak skipinga av Indvikens Uldspinderi. Den fyrste bygningen stod ferdig i 1890. Han har seinare vorte utvida fleire gonger og skal vera den største fabrikkbygningen av tre i Norden og mellom dei største i Europa. I 1993 tok stiftinga "Gamle Innvik Ullvarefabrikk" over den gamle fabrikkbygningen.