Den 2. desember 1958 feira Fylkesbaatane 100 år. "Kongen kjem til jubileet", melde avisene i november, og MS "Sunnfjord" skulle vera kongeskip. Heile fylket førebudde til festdagar, Nordfjord, Sunnfjord og Sogn. Tusenvis møtte fram dei ti stadene kongen stogga.
Den kjende bergens-humanisten Absalon Pederssøn Beyer var sogning av fødsel. Han vart fødd i Aurland i 1528, og kom til Bergen seks år gamal. På 1980-talet reiste Aurland kommune ein minnestein over Absalon Pederssøn Beyer.
«Skulpturen skal egge fantasien – enhver skal finne sin båt, og glede seg ved linjenes spill mot den dramatiske bakgrunnen. Hvor finne man vakrere kulisser? Med Vårherre som regissør skifter de de fra lys til mørke gjennom dagens gang, fra vår til sommer, fra høst til vinter, evig skiftende.»…
«Meteors’s første turisttur» melde avisa Nordfjord 17. juni 1921. Det var Bergenske Dampskibsselskab (BDS) sitt turistskip SY «Meteor» sitt første cruise England – Norge med anløp i Sogn og Nordfjord. Fylkestinget sat samla i Loen då «Meteor» var på vitjing. Det blei ordna med besøk om bord, og…
«Og no har «Lærdal» lagt opp for godt. Kvar er det han ligg? Er det på Laksevåg eller i Dokken? Der får han ikkje lov å liggje. Han høyrer ikkje heime der. Han vantrivst. Vil ikkje Heibergske samlingar i Sogn ha han, så la nordfjordingane få han.» Året var 1938. Folkehøgskulestyrar Martin…
Laurdag 22. mai 2010 var det slektstreff i Lunden på Slinde, så og seia på dagen 100 år etter at Kristi og John Lidal kom hit som nye eigarar. Slektstreff er litt av kvart. På Slinde handla det om fire generasjonar Lidal på garden Lunden, – gardssoge og folk i tida 1910-2010.
Frå midten av 1800-talet starta kampen for å innføre norsk språk i skulane. Landsmålet eller nynorsk fekk tidleg fleire tilhengarar.
Ein drifteveg er ein veg eller ei transportåre der folk (driftekarar) gjekk med krøtera/dyra sine når dei skulle gjennomføre kjøp og sal av fe. Driftevegane over fjella frå vest til aust vart nytta fram til ca 1900, då dampbåten og jernbana tok over.
"Leirdalsøren Telegrafstation" vart i 1858 opretta som ein mellomstasjon på telegraflina mellom Oslo og Bergen, med ansvar for mellom anna dei vanskelege høgfjellsovergangane til Voss. I 1895 starta utbygginga av statstelefonen her, også den tidleg ute i landssamanheng. Frå århundreskiftet fekk…
År 1900 skildra topografen Amund Helland elva Kvinna i Leikanger med desse knappe orda: ".. et kort vasdrag, der løber sydover - og som styrter ud i Sognefjorden gjennem den maleriske Kvinnefos." Ein landskapsvernrapport, datert hundre år seinare, følgjer opp: "Kvinnafossen (..) ein av dei…
Garden Undredal ligg på vestsida av Aurlandsfjorden, fem km sør for innlaupet til Nærøyfjorden. Gardsvaldet, eit kring 85 km2 stort område, strekker seg sørvestover på begge sider av Undredalsdalen like til grensa mot Voss kommune. Gardsvaldet omfattar også fjellsida nord for gardstunet på…
Utsiktspunktet og rasteplassen Stegastein ligg på Aurlandsvegen som er ein del av det nasjonale turistvegprosjektet til Statens Vegvesen. Plassen ligg mellom Aurland og Lærdal på fylkesveg 243. Utsiktspunktet vart kåra til Årets Anlegg på Byggegallaen i 2006.
Tretten russiske krigsfangar miste livet i Årdal under 2. verdskrigen. Dei vart gravlagde på krykjegarden ved Årdal kyrkje. I 1951 reiste bygdefolket eit minne over dei. Ei minneplate vart sett opp fleire år seinare.
Gardane Stalheim, Brekke, Sivle og Sivlesøy i Voss kommune utgjer grenda Stalheim. Bygda kan sjåast som inngangsporten til Nærøydalen og området som vert femna av Verdsarv Nærøyfjorden. Namnet Stalheim kjem truleg av den bratte Stalheimskleiva, og tyder "garden ved Stadall" av verbet "standa,…
I åra 1955-1961 hadde Sogn og Fjordane tre store besøk frå Island. I 1955 var president Asgeir Asgeirson framom under ei reise i Noreg, i 1957 var 30 islendingar fire dagar i fylket på ei reise på Vestlandet og i 1961 var 150 islendingar tilstades då minnesmerket over Ingolv Arnarson i Rivedal…
Fylkesmannen si historie er ein del av fylket si historie. Embetet går tilbake til 1763 då dei nordlegaste fogderia i Bergenhus stiftsamt blei utskilde som eige amt under namnet Nordre Bergenhus amt. Statsarkivet i Bergen har oppbevart eit rikt historisk arkivmateriale frå Fylkesmannen i Sogn og…
Bakka kyrkje er ei langkyrkje i tre som ligg i grenda Bakka ved Nærøyfjorden. Kyrkja, som har 200 sitjeplassar og er teikna av arkitekt Christian Henrik Grosch, vart vigsla 11. mai 1859. Då vart Nærøy eit eige sokn i Aurland prestegjeld, skilt ut frå Underdal sokn. Nærøy sokn er det minste…
Aurland har mange fjell og fjordar. Skulevegane før var gjerne lange, og kunne vera farlege om vinteren. Såleis vart det mange skulekrinsar, med "pendlande" lærar og kortare skuleveg for borna.
Prestegardsnaustet er ein av dei eldste bygningane på Aurlandsvangen, eit stort, romsleg naust med plass til fleire båtar. Det ligg i eit nærast urørt strandområde i sentrum.
Lokalhistorisk senter held til i det gamle Heradshuset på Aurlandsvangen. Senteret tilbyd ei rekkje utstillingar og tenester til publikum. Av tenester kan nemnast hjelp med slektsforsking og søk i fotoarkiv. Senteret vart opna i 1994.
I boka" Sogn og Fjordane fylkekommune gjennom 150 år" står presten Harald Ulrik Sverdrup (1813-1891) omtalt som "den fremste fylkespolitikaren i ei årrekkje." To minnesteinar ber vitnemål om eit menneske som sette varige spor etter seg på eit breitt felt; - minnesteinen på grava hans og…
Vegnettet har fem grensepasseringar til og frå Aurland kommune: på sommarvegen mellom Lærdal og Aurland, på europaveg 00 i Lærdalstunnellen og i Nærøydalen, og på fjellovergangen Gol-Aurland. Bergensbana kryssar ein snipp av kommunen ved Myrdal. På sjøvegen Aurlandsfjorden kryssar kommunegrensa…
Kaupanger har vore ein viktig historisk plass i Sogn. Staden står nemnd i sagalitteraturen og har vore marknadsplass, kyrkjestad, tingstad og sete for futar og fylkesmenn. Kontakten med omverda skjedde med båt, men det gjekk og ein veg som knytte Kaupanger og Sogndal saman.
«For ein landkrabbe var det litt av eit eventyr å reise med desse stolte skutene. Eg tenkjer då særleg på båtar som «Nordfjord I», «Kommandøren» og den nyaste av alle, «Fanaråken». Det er Einar Berstad frå Kjølsdalen i Nordfjord, fødd 1924 som skriv dette i boka Med koffert og kalosjar. Kapitlet…
1814 – merkeår i Noregssoga: Kielfreden, prins Christian Frederik midtpunkt for norsk sjølvstenderørsle, stormannsmøtet på Eidsvoll, særskild bededag og val på utsendingar til riksforsamling, Eidsvoll, grunnlov og kongeval, krig med Sverige, konvensjonen på Moss, omframt storting og union med…