DS «Ørnen», på prøvetur 24. mai 1894: «Speilglasruder» (…) «fortrinlig Ugsigt» (…) i «Salonen oppe under Dækket er i stort Antal anbragt forgyldte Ørne», og «Marmorborde.» Det var båten som blei sett inn på Sognefjorden midt på 1890-talet, i konkurranse med Fylkesbaatane. Tevlinga fekk ein brå…
Vikinggarden på Ytre Moa er det mest heilskaplege gardsanlegget ein kjenner til i Norge frå vikingtida (800-1050). Garden er frå den store nyryddingstida på 800-talet. Av ein eller annan grunn vart garden lagt øyde, truleg mot slutten av 900-talet. Ved utgravingane i 1964-1966 vart det funne…
Styvi er ein av dei fire grendene eller hovudgardane i Nærøyfjorden, og består sjølv av to gardsbruk og vårstølen Holmo. I tillegg har garden stølsrett på Hjølmo og Vassete i Dyrdal, på motsett side av fjorden. Før Nærøyfjordområdet fekk verdsarvstatus, vart det oppretta eit eige…
"Sognefolket som bor over dette Vand, kaldes Vassbygder og siden strekker Prstegjeldet sig østefter op hvor Veyen gaa til Hallingdal i Aggershus Stift over en Green av Filefield. Deres døde kand de ikkje føre ned til Vangens Kirkegaard uden at bære dem i de trange Fodstier og over de fæle Afgrunde…
Nærøyfjorden kan skilte med så mange som 25 større og mindre fossar. Av desse reknast Kjelfossen som den viktigaste, men fleire andre er òg verdt å nemne.
Sommaren 1940 starta den tyske marinen bygginga av eit kystfort på Nesje. Byggeleiinga var tysk, men store deler av arbeidet vart utført av norske entreprenørar og arbeidarar.
I åra 1955-1961 hadde Sogn og Fjordane tre store besøk frå Island. I 1955 var president Asgeir Asgeirsson framom under ei reise i Noreg, i 1957 var 30 islendingar fire dagar i fylket på ei reise på Vestlandet og i 1961 var 150 islendingar tilstades då minnesmerket over Ingolv Arnarson vart avduka…
Markus-plassen er det lokale namnet på Instebøen på garden Tauning, til vanleg kjend som Tonning. Der kan ein i dag sjå ein samansigen jordkjellar for poteter eit kort stykke frå riksvegen.
I åra 1955-1961 hadde Sogn og Fjordane tre store besøk frå Island. I 1955 var president Asgeir Asgeirsson framom under ei reise i Noreg, i 1957 var 30 islendingar fire dagar i fylket på ei reise på Vestlandet og i 1961 var 150 islendingar tilstades då minnesmerket over Ingolv Arnarson vart…
I åra 1955-1961 hadde Sogn og Fjordane tre store besøk frå Island. I 1955 var president Asgeir Asgeirson framom under ei reise i Noreg, i 1957 var 30 islendingar fire dagar i fylket på ei reise på Vestlandet og i 1961 var 150 islendingar tilstades då minnesmerket over Ingolv Arnarson i Rivedal…
Garden Solbjørgo ligg på vestsida av Nærøydalen, vest for gardane Hemri og Skjerpi, høgt oppi fjellsida kring 600 moh. Sjølve gardstunet ligg rett ovanfor eit stupbratt berg. Stølen ligg ovanfor og vest for garden kring 1000 moh. Stien opp til Solbjørgo går i sikk sakk opp den bratte fjellsida,…
Det finst fleire krossforma steinar i Sogn og Fjordane. Dei er minne om då kristendomen vart innførd i Noreg, rundt rekna tida 950-1050. Ein funksjon kan ha vore at dei tente som mellombelse samlingsstader for kyrkjelege handlingar før det vart bygt kyrkjer. Den best kjende krossforma steinen i…
Kring 1950 var honndølen Pål K. Seljeset ein av dei beste skihopparane i Nordfjord. I 1948 slo han til med eit hopp på 58 meter i Siklebakken. Utviklinga av hoppidealet frå knekkstilen via den strake, liggjande finnestilen til dagens Bokløw-stil revolusjonerte hoppsporten. Artikkelen tek…
Aurland har mange fjell og fjordar. Skulevegane før var gjerne lange, og kunne vera farlege om vinteren. Såleis vart det mange skulekrinsar, med "pendlande" lærar og kortare skuleveg for borna.
Ved Beitelen deler Aurlandsfjorden seg i to fjordarmar. Den austlege fjordarmen er breiast og vert rekna som eit framhald av Aurlandsfjorden, medan den vestlege er smal og vert rekna som ein sidearm. Det er denne sidearmen som er Nærøyfjorden, ein stor turistattraksjon med stupbratte fjell og…
Naustdal har rike tradisjonar i tradisjonsmusikk. Kor langt attende desse går er det ingen som veit i dag. Ein finn skriftlege kjelder tilbake til slutten av 1700-talet som fortel om at det har funnest feler i bygda. Elles er det lite ein veit om musikken før 1900. I mange bygder vart…
Vegnettet har fem grensepasseringar til og frå Aurland kommune: på sommarvegen mellom Lærdal og Aurland, på europaveg 00 i Lærdalstunnellen og i Nærøydalen, og på fjellovergangen Gol-Aurland. Bergensbana kryssar ein snipp av kommunen ved Myrdal. På sjøvegen Aurlandsfjorden kryssar kommunegrensa…
Postvegen i Gulen var i eldre tid ein del av Den Trondhjemske postvei. I 1868 vart vegen nedlagt som postveg - då posten gjekk med dampbåt til Vadheim.
Dagens stamveg mellom Oslo og Bergen går mykje godt etter den same ruta som dei gamle postvegane gjorde. Men frå Lærdal følgjer dei ikkje lenger fjorden, men tek seg gjennom fjellet i mange og lange tunnelar. Ein del av den gamle postvegen som gjekk langs Nærøyfjorden ligg framleis urørd. Denne…
Dei første dagane etter krigsutbrotet 9. april 1940 var Gudvangen eit viktig trafikknutepunkt i Sogn og Fjordane. Frå denne bygda var det vegsamband til Voss, difor gjekk straumen av mobiliserte mannskap med båt inn til Gudvangen og derfrå landevegen vidare til Voss. Fylkesbaatane sørga for…
Postruta mellom Faleide i Stryn og Hellesylt på Sunnmøre starta i 1786. I byrjinga følgde postførarane gamle trakk, men også her vart det bygd ein samanhengjande veg i perioden 1790-1850.
Sjølv om postvegen mellom Skei og Utvik var klassifisert som hovudveg, var han ikkje rekna som lett framkommeleg. Breimsvatnet var eit hinder, særleg når det var meinis på vatnet, eller i storm og uvêr. Etter kvart ville fleire ha vegen lagt om Våtedalen. Det ville gjera postgangen lettare og…
Jostedalen var lenge eit svært isolert dalføre. Den store breelva går i tronge gjel, og det var vanskeleg å få farbar veg til sjøen. Rundt midten av 1800-talet såg fylket det som si oppgåve å gi innlandsbygdene vegutløysing til sjøen, og fylket gav si første bygdevegsvegløyving til Jostedalen i…
Frå gammalt av gjekk det ein veg mellom Sogndal og Hafslo frå Nagløyri inst inne i Barsnesfjorden opp langs Årøyelva til Oklevik i Hafslo. Han gjekk på austsida av elva og var rekna som svært vanskeleg framkommeleg. Vegen vart ombygd fleire gonger, og vart i 1876 ein del av hovudvegnettet mellom…
I lange tider var Veitastrondi ei av dei mest avsidesliggjande og avstengde bygdene i fylket. Det var langt og strevsamt å komma seg til nabobygdene, kyrkja og ned til sjøen. Nærmaste handelsplass var Solvorn - fleire mil unna.