Når namnet Preikestolen vert nemnt, tenkjer dei fleste på klippa Preikestolen i Lysefjorden i Rogaland. Den har blitt eit svært populært turistmål, kjend over heile verda. I 2018 fekk den besøk av 300 000 turistar. Det er ei firkanta klippe, 25 x 25 m, 604 m over fjorden. Namnet er sjølvsagt eit…
Det finst over 50 fjell i fylket vårt med namnet Kvitefjellet. Men slike kvite fjell har av og til fått eit meir fantasifullt namn, eit samanlikningsnamn. Eit samanlikningsnamn går som regel på forma, korleis dei ser ut, kva dei liknar på. Men fargen er også viktig. Om vinteren er alle fjell…
Mange ville plantar, som framleis er vanlege i landskapet vårt, vart tidlegare rekna som verdifulle nytteplantar. Dei vart difor sanka inn og brukte som ferskfor til dyra eller til naturmedisin til både folk og fe. Staden der dei vaks, fekk namn etter planten, så dei visste kvar dei skulle leite.…
Mange av elvenamna våre høyrer til dei aller eldste stadnamna vi har. I mange «store» namn, som namn på dalføre og gardar, finn vi eit elvenamn i føreleddet. Då bygdene våre vart busette, var tilgangen til vatn livsviktig. Elvane spela ei sentraliserande rolle. Dei var levande i naturen, elva batt…
«Å hue» er «å rope». Om Hujarsteinen på Vanberg fortel dei at dei herifrå kunne huje heim og gje beskjed om kvar dyra var når dei var på beite. Frå Huaren på Avlein i Olden ropte dei på kyrne, det same gjorde dei på Huehogen på Brynestad i same bygda. På Huarhogen i Bremanger står det at dei…
Dei fleste av oss kjenner vel uttrykket «å gryte i hop», som tyder noko slikt som «å kaste i hop i ein fart». Dette tydde nok frå starten av å kaste saman stein, som kjem frå «grot» eller «grøt», det som på norrønt heitte «grjot» = stein. Kokekaret vårt «gryte» har same opphav. «Grjot» stammar frå…
Vi skal i denne artikkelen sjå nærare på bruken av «ukse», «okse» og «yksne» i stadnamna. Husdyret «ukse» vert i Sogn og Fjordane stort sett uttale med trong /u/ - /ukse/. Det ser ut til at folk ute ved kysten ofte har uttalen /okse/. Det norrøne namnet var «uxi» eller «oxi», og vart bøygt på…
Då det flotte fylkesanlegget for skiskyting og langrenn stod ferdig i Markane i Stryn i 1990-åra, fekk det namnet Ullsheim. Dette var resultatet av ein namnekonkurranse som eigaren, Markane Idrettslag, lyste ut. Namneforslaget som sigra, kom frå av ein av medlemmene, Oddvar Sætren. Det er altså…
«Broka» finn vi som stadnamn på 20-30 stader i fylket vårt. Det vert oftast nytta som samanlikningsnamn, der staden det er snakk om, liknar på ei brok eller bukse. Der er eit hokjønnsord «ei brok». Men ordet «brok» er ikkje nødvendigvis ei bukse. Som nøytrumsord «eit brok» tyder det skredmark, i…
Mange av elvenamna våre høyrer til dei aller eldste stadnamna. Når folk busette seg, var tilgang til vatn heilt nødvendig, elva var på eit vis hovudnerven i landskapet. Forskarane meinar at elvane ofte var dei første som fekk namn. «Å» var i norrøn tid det mest brukte norske ordet for «elv». Det…
For lang tid tilbake var det ikkje vanleg å ha klokke med seg i arbeid, verken på armen eller i lomma. Det var vanleg å orientere seg etter sola, iallfall i sommarhalvåret. Var ein ute og arbeidde, måtte ein kanskje heim til måltida. For å finne ut av dette, hadde dei i eldre tider ymse merke i…
Tysdag 13. mars 1945 fall løytnant Atle Svardal i skotveksling med Gestapo-menn og tyske soldatar. Han var vaktmann på ein illegal radiosendar i fjellsida eit kort stykke opp frå garden Breivik nord i Flora kommune. Svardal vart gravlagd frå Florø kyrkje i august. Det stod æresvakt ved båra hans…
I 1905 vart Norge eit heilt fritt og sjølvstendig land. Unionen med Sverige vart oppløyst ved Stortinget sitt vedtak 7. juni. Denne artikkelen handlar om 1905 i Vik kommune.
I 1905 vart Norge eit heilt fritt og sjølvstendig land. Unionen med Sverige vart oppløyst ved Stortinget sitt vedtak 7. juni. Denne artikkelen handlar om 1905 i Askvoll kommune.
I 1905 vart Norge eit heilt fritt og sjølvstendig land. Unionen med Sverige vart oppløyst ved Stortinget sitt vedtak 7. juni. Denne artikkelen handlar folketalsutviklinga i Sogn og Fjordane frå 1900 til 2001.
I 1905 vart Norge eit heilt fritt og sjølvstendig land. Unionen med Sverige vart oppløyst ved Stortinget sitt vedtak 7. juni. Denne artikkelen handlar om 1905 i Flora kommune.
Det er faktisk ganske vanleg at stader som treng eit namn, får eit namn som har vore brukt før. Slike stadnamn vert kalla oppkallingsnamn, eit sekundært namn som er overført frå ein annan stad. I personnamn er dette det vanlege, t.d. når ein kallar barna opp etter besteforeldra. Nyare…
«Ved middagstider», tysdag 9. april 1940 var MS «Nesøy» i Solund på veg til Bergen. Det vart ikkje Bergen denne gongen. I staden gjekk «Nesøy» inn Sognefjorden til Gudvangen med mobiliserte soldatar. Ein av mannskapet gjekk og i land i Gudvangen, mobiliseringspliktige matros Georg Distad.
I Oldedalen renn det mange elvar ned dei bratte fjellsidene. Om sommaren gjer synet av desse fossande elvane stort inntrykk på turistane. Då har elvane spesielt stor vassføring, for dei kjem frå brear som smeltar – frå brearmar til Myklebustbreen i vest og Jostedalsbreen i aust og sør. Frå den…
Rett nedom det gamle posthuset i Høyanger står ein minnestein over fem som sette livet til i krigsåra 1940-1945. To sat i tysk fangenskap, tre var sjøfolk i utanriksfart. Minnesteinen vart avduka 7. juni 1947.
Leikanger kyrkje er ei langkyrkje i stein frå om lag 1250. Kyrkja, som har 260 sitjeplassar, vart vigsla 14. november 1872 av biskop Peder Hersleb Graah Birkeland etter ei omfattande ombygging. Ombygginga skjedde etter teikningar av arkitekt Christian Brodtkorp Christie. Leikanger kyrkje er,…
På ei lita flate knapt 10 meter frå vegen inne i Henjadalen, står det ein uvanleg minnestein. Det var Norsk Arbeidstjeneste (AT) som reiste han i 1944, til minne om sitt eige arbeid med å byggja den om lag 5 km lange vegen opp til stølen Flyane.
Garden Døsen ligg på vestsida av Lustrafjorden ved osen av Døsjelvi, eit stykkje sør for Dale kyrkje. Døsen grensar til Nygard i sør og Dale i nord. Midt gjennom tunet går riksveg 55 - hovudvegen mellom Sogn og Gudbrandsdalen.
I 1904 skjedde ei stygg arbeidsulukke i Fresvik. Anna Thorkildsen fekk ei tung grasrodde (ein rund høyball) over seg som kosta henne livet. Ei tid etter vart det sett opp ein stein på ulukkesstaden ssom mange år seinare ramla over ende. I 2001 gjenoppdaga skuleelevar minnesteinen.
Fem tilsette i Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane miste livet i krigshandlingar i åra 1940-1945. I 1961 vart dei heidra med eit minnesmerke i Fylkesbaatane sitt administrasjonsbygg i Bergen. No er minnesmerket plassert i Florø.