Veg rundt Esefjorden byrja som eit ønskje om å få veg frå gardane i Ese til sentrum i Holmen. Seinare ville gardane på andre sida av fjorden ha veg til viktige jordbruksområde inne i Esebotn. I 1895 kom vegen inn til Ese, og i 1916 vart det opna veg mellom Tjugum og Esebotn. Då kom tanken om veg…
Yrkestitlar på gravsteinar er ikkje uvanleg, helst då på eldre gravminne. Til dømes finn me på kyrkjegarden ved Leikanger kyrkje: bonde, sorenskriver, overrettssakfører, kirkesanger, lærar og toneskald, kaptein, fanejunker, og fleire. På kyrkjegarden på Bakka i Nærøyfjorden finst det ein…
Eit av dei viktige veg- og ferjesambanda med svært stor trafikk i dag, er sambandet Lavik-Oppedal i ytre Sogn. Her går E-39, stamvegen mellom Kristiansand og Ålesund, også kalla Kyststamvegen. Sambandet til Hordaland hadde ein trong fødsel. Vegsambandet mellom Hordaland og Sogn, til Brekke, vart…
1814 – merkeår i Noregssoga: Kielfreden, prins Christian Frederik midtpunkt for norsk sjølvstenderørsle, stormannsmøtet på Eidsvoll, særskild bededag og val på utsendingar til riksforsamling, Eidsvoll, grunnlov og kongeval, krig med Sverige, konvensjonen på Moss, omframt storting og union med…
1814 – merkeår i Noregssoga: Kielfreden, prins Christian Frederik midtpunkt for norsk sjølvstenderørsle, stormannsmøtet på Eidsvoll, særskild bededag og val på utsendingar til riksforsamling, Eidsvoll, grunnlov og kongeval, krig med Sverige, konvensjonen på Moss, omframt storting og union med…
«Det sterkaste skipsfartssymbolet vi har her i landet, heilt tilbake til 1858. Glinsande svart med knallraudt magebelte. Den gjev eit visuelt uttrykk som er heilt eineståande uslåeleg». Det var Jan Ormberg sin karakteristikk av FSF-skorsteinen i eit engasjert avisinnlegg i 2009. Forfattaren av…
Sjølv om det var ei massiv vegutbyggjing i etterkrigstida, gjekk det likevel seint å få vegutløysing til alle bygdene i fylket. På 1970-talet var framleis mange bygder utan vegsamband. I Sogn var det særleg sørsida av Sognefjorden som såg minst til vegkronene. Fresvik var eitt av desse veglause…
Vegutløysing for Årdal har vore eit mykje omdiskutert tema. Årdal fekk heilårsveg til Valdres i 1964, men spørsmålet om vegsamband til fylket stod enno att å løysa. Spørsmålet var om vegen skulle gå til Lærdal eller til Luster.
18. juni 1992 vedtok Stortinget at stamvegen mellom Lærdal og Sogndal skulle få ein ny og kortare trase. Målet var å knyta indre Sogn nærare saman med kortare reisetid og betre vegstandard. 29. september 1995 opna det nye vegsambandet
Arbeidet med verdas lengste vegtunnel er det største einskildoppdraget som nokon sinne er gjort i Sogn og Fjordane. Heile anlegget kom på ein milliard kroner og byggjetida var fem år. Den 27. november 2000 opna kong Harald den 24,5 km lange Lærdalstunnelen.
Garden Mo vart jordbruksskule i 1858, og er den nest eldste jordbruksskulen i landet som enno er i drift. Garden er ein av dei største i fylket med kring 500 dekar innmark og 3000 dekar skog.
Frå 1960-åra har det gått føre seg ei omfattande samanslåing av bankar i større og større einingar. Denne prosessen starta først på 1970-talet i Sogn og Fjordane, og resulterte i fylkesbanken Sparebanken Sogn og Fjordane i 1988 med hovudsete i Førde. Dette vart den største bankeininga i fylket, i…
På stølsvegen frå Eggjane mot Grindsdalen er der fleire gamle leivningar etter menneskeleg verksemd i utmarka; restar av stølshus og utmarksløer, ein stad der dei frå gammal tid måtte "ofra" ein stein, og på vestsida av Kjerringamyri ei samling skålgroper i berget. Arkeologane meiner at at…
Sommaren 1892 ankra SS «St. Sunniva» opp i Gudvangen. Skipet var det første i verda bygd som cruise-skip. På stader båten ikkje kunne leggja til kai, blei passasjerane frakta til og frå med eigen dampdriven småbåt. Og det var det vesle skotske rederiet med det lange namnet The North of Scotland…
Smør er primært noko konkret – og til alle tider har det vore verdifull mat. I middelalderen var smør betalingsmiddel, oftast vart skyld og skattar betalte i smør (målt i laupar). Men i stadnamn blir ordet gjerne brukt i overført tyding - for å seie noko positivt og rosande om staden.
Nordfjordingen og skodespelaren Alfred Maurstad spela i 1937 hovudrolla som tateren Fændrik i filmen «Fant». Filmen bygde på romanen (1928) med same namn av Sørlands-forfattaren Gabriel Scott. Den handlar om eit sjøfarande taterfølgje som reiser rundt langs kysten. Desse folka vart på Sørlandet…
«Log(e)» er eit interessant ord. I norrønt språk brukte dei både «logr m» og «laug f», det første ordet i tydinga «stilleståande eller rennande vatn, innsjø, væske». «Laug» tydde «bad, vask, vaskevatn». I Innvik dannar Storeloga ei stor «skål» med skarpe kantar og is i botnen, nedst eit lite vatn.…
På kysten i Askvoll i Sunnfjord ligg eit kjent landemerke, Alden. Namnet vert brukt både om garden, øya og fjellet (481 moh.), men fjellnamnet kom først. Fiskarane har og kalla fjellet Blåmann, Norskehesten eller Den Norske Hest. Fjellet var og er eit markant seglingsmerke for dei som kjem over…
I mars 2012 dukka ordet «å nave» opp i media. Det vart då brukt i tydinga «å drive dank på statens rekning, leve på trygd». Altså litt negativt. Det kan lett bli oppfatta som eit mobbeord. Som kjent driv NAV med arbeidsformidling, attføring og sosialhjelp. Avisa VG kunne på slutten av året melde…
vert ofte kalla Gota, Troda, Geila eller Teina, to av orda ofte i fleirtal: Gotene eller Geilane. Desse 4 grunnorda har svært mykje til felles, ved at alle meir eller mindre blir brukt som nemning på stader der krøtter eller folk går eller trakkar. Det er ofte jordstykke, vegar som er inngjerda…
Det finst over 20 jøkular/joklar med namnet Kyrajøkulen i fylket vårt. Naturleg nok finn vi flest i indre strøk, der fjella er høgaste og brattaste. Joklar og husdyr har til vanleg lite med kvarandre å gjere. Når vinteren og frosten kom, fraus isjoklane fram på berg, sva og hamrar. Der vart dei…
Gamle tradisjonar som knyter seg til gravferder, får vi kunnskap om gjennom stadnamna. Det var gammal tru at den døde kunne kome tilbake til huset, gå igjen, som vi seier. Kanskje ville den døde av ulike grunnar ikkje få fred i grava. Det var derfor viktig å sikre huset og garden mot den uhyggen…
Alle dei nemnde stadnamna i overskrifta inneheld ordet «berg n» = fjell, fjellgrunn, bergside. Men i stadnamn finst det i fleire former. I norrønt heitte det «berg» eller «bjarg», fleirtal «bjorg». Det har sitt opphav i eit indoeuropeisk ord *bhergh = høgde, som i germansk vart til *berga-. Den…
«Katt» er eit mykje brukt ord i stadnamn. Men korleis har dette listige og smidige dyret kome inn i mange stadnamn? Det er nemleg ganske få forklaringar på kvifor dette ordet er brukt. I nokre høve vert det sagt at «dei drukna kattar her» eller at formasjonen «liknar på ein katt». 7 av namna i…
Det finst ca. 850 stadnamn med med «svin», «gris», «sugge», «purke», «gylte» «galte», «råne» og «trond» i Sogn og Fjordane. Dette viser at dette husdyret har vore svært viktig i husdyrhaldet i bygdene våre. Dei fleste av stadnamna viser nok til at grisane i tidlegare tider gjekk på beite på…