Kulturhistorisk leksikon

Meir informasjon om denne artikkelen

Meir informasjon om denne artikkelen

Publisert: 03. april 2017

Sist oppdatert 13. desember 2018

Kommune

Om Englandsruta Bergen-Newcastle



Firdaposten, Florø, melde 7. november 2013 at rederiet Norwegian Seaways hadde planar om å starta opp rute mellom Vestlandet og Newcastle våren 2014. Vidare skreiv avisa: «Det er ein stolt tradisjon Norwegian Seaways vil vekkje til live att». Det gjekk ferje mellom Vestlandet og Storbritannia fram til DFDS la ned ruta i 2008.» Tradisjonen går tilbake til 1890, og endå lenger.

Det Bergenske Dampskibsselskab

Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) (1851-1984) si jubileumsbok 1965, har eit eige kapittel om opprettinga av den statsstøtta ruta Bergen – Newcastle. Vikingskip i vignetten signaliserer at rutefart over Nordsjøen har tusenår lang tradisjon.

Fotograf: I boka Norges eldste rederi (1951).

Englandsruta – i mange år DBS si rute

Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) (1851-1984) si jubileumsbok 1951 har eit eige kapittel om opprettinga av den statsstøtta ruta Bergen – Newcastle. Bergenske sitt skip DS «Mercur» gjekk den første turen 31. mai 1890, med avgang frå Bergen klokka 9 om kvelden. Tre reiarlag var med frå starten, men frå 1921 vart Englandsruta Bergenske si rute. Ei tid var også Måløy og Florø stoppestader.

Jubileumsartikkel – og litt til

I 1965 skreiv Anton J. Olsmo artikkelen «Englandsruten» feirer 75-årsjubileum». Artikkelen handlar mest om korleis Englandsruta vart til og den første tida. Anton J. Olsmo, bibliotekar og busett i Bergen, skreiv fleire bøker/hefte og artiklar med lokhalhistorisk innhald. Olsmo sin artikkel er her attgjeven slik den stod på trykk med unntak av mellomtitlane. Etter jubileums-artikkelen følgjer to-tre «vedlegg» til historia om Englandsruta; ein paragraf frå den første kontrakten mellom Staten og operatørane, eit utdrag av eit rute, og ei oppsummering av kommunale fråsegner 1892 til Staten om «Englandsrutens Vedligeholdelse».

Merkedag

«Den 31. mai 1890 var en merkedag for våre kommunikasjoner og for vårt land. Da seilte Bergenskes «Mercur» ut frå Bergen som første båt i den statsunderstøttede postrute på England. Både Halvorsen, Bergenske og Nordenfjeldske dampskipsselskaper hadde skip med i ruten ved starten. Før denne tiden hadde det også vært anledning til å sende brev til og fra England med Halvorsens skip «Johan Sverdrup» og «Norge». Men det var bare de såkalte skipsbrev, og en fast rute året rundt hadde man ikke. Passasjerer kunne også få følge med disse båtene, og det viste seg at trafikken tok til å øke.»
Englandsrutens åpning var en begivenhet og fra Indredepartementet kom det følgende telegram:

«Med Englandsrutens åpning i dag må departementet uttale sine varmeste ønsker for realisasjonen og de til ruten knyttede forhåpninger. Thorne. Heyerdahl.»

Merknad: Dei tre reiarlaga: 1) Peter Gabriel Halvorsen (1835-1902), Bergen, industrileiar og skipsreiar, 2) Det Bergenske Dampskibsselskab (DBS), Bergen, (1851 – 1984), 3) Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, Trondheim, (1857-1984).

Svara fullt ut til forventningane

«Og de forhåpninger som man satte til ruten er i disse 75 år [pr. 1965] fullt ut blitt innfridd. Englandsruten har utviklet seg og er blitt en rute av den alle største betydning ikke bare for Bergen, men også for hele landet vårt. 25 års jubileet for Englandsruten falt under den første verdenskrig, og 50 års jubileet under den andre verdenskrig, så det skulle være grunn til å minnes 75-års jubileet.»

P.G. Halvorsen føregangsmann

«Det var P.G. Halvorsen, skipsreder og disponent og hovedeier av «Kulkompagniet af 1871», som har den største æren for å ha arbeidet Englandsruten frem. Alt tidlig så han med skarpt forretningsblikk og stort fremsyn at det lå rike utviklingsmuligheter i en rute Bergen-Newcastle. Det gamle og naturlige samkvem med «Vesterleden» burde bli tatt opp igjen både av merkantile og kulturelle hensyn, slik at det tysk-hollandske samkvem frå Hansatiden kunne få en motvekt. Alt dette så Halvorsen og med stor energi gikk han inn for Englandsruten.»

Vedtak etter tre dagars debatt

«Det gikk ikke så helt glatt som man kunne vente med å få Englandsruten i gang, fordi man i enkelte kretser manglet forståelse for rutens store betydning. P.G. Halvorsen tilbød regjeringen å få istand en fast rute Bergen-Newcastle 3 ganger for uken dersom ruten skulle bli tilfredstillende i postal henseende. Statsbidraget skulle utgjøre ca. en tredjedel av rutens daglige omkostninger. De øvrige utgifter skulle dekkes av kull, varer og turisttrafikken.

I 1887 la daværende statsråd Arctander frem en kgl. proposisjon om ruten. Men da det bare kom frem forslag om postrute for Vestlandet og da Fredrikshavn-ruten [Kristiansand – Fredrikshavn] samtidig ble anbefalt sløyfet, falt proposisjonen i Stortinget på tross av et utmerket forsvar frå statsrådens side.

Men saken kom igjen i 1889, nå som kombinert post og eksportrute, og den seiret. Etter tre dagers debatt bevilget Stortinget den 14. juni 1889 300 000 kroner for tre år på betingelse av at ruten skulle utstrekkes til Trondheim og med delvis anløp av Haugesund og Stavanger.»

«Mercur» - «Ragnvald jarl» - «Britannia»

«Og året etter kunne rutene ta til med Bergenskes «Mercur» og senere «Venus», bygget i 1893, Nordenfjeldskes «Ragnvald jarl» og Halvorsens «Norge» og fremfor alle «Britannia» - men Halvorsens del av ruten ble snart en skuffelse, for «Norge» forliste utenfor Stavanger og «Britannia» - Bergens stolthet og pryd – måtte under auksjonshammeren og ble solgt til utlandet for en spottpris. P.G. Halvorsen ble ruinert på denne båten.»

«Britannia» var et elegant dampskip, bygd ved Laksevåg verksted. Det gjorde 15 mil og var i sin tid antagelig Skandinavias vakreste passasjerskip. Maskinen var laget i Skottland, men den var altfor stor, og under fart rystet skipet ganske forferdelig.» (Her sluttar Olsmo sin artikkel).

Tilpassa utvandrarar

Den nye Englandsruta høvde godt for folk som utvandra til Amerika. Frå Newcastle var det togsamband til amerikabåt-hamnebyen Liverpool. Englandsruta hadde statsstøtte og med det følgde ei framforhandla kontrakt mellom staten og operatørane. Ein paragraf handla om utvandrarar på billegaste klasse.

«Udvandrere paa tredje Plads skal under Rejsen med Henseende paa Soverum, Betjening osv. blive behandlet saa hensynsfuldt som muligt, og det skal saavidt Omstendighederne tillader dette ydes disse saavel som andre Udvandrere ved Ankomsten til Newcastle Hjælp til at finde sig til rette.»

1892 – Staten ber kommunestyre om synspunkt

Avtalen mellom Staten og operatørane med grunnlag i Stortingsvedtak av 14. juni 1889, vart førd vidare i 1893. Staten var interessert i å få kjennskap til korleis «Vestenfjeldske distrikt», såg på nytten av ei fast rute på England og kva «distriktet» meinte om Englandsruta sin vidare eksistens. Hausten 1892 sende Indredepartementet rundskriv til kommunane. Innvik kommunestyre hadde saka føre i møte 27.10.1892, og gjorde følgjande vedtak:

«De Statsunderstøttede Ruter paa England er ny og som Følge deraf kan man vanskelig paavise nogen direkte Fordel, men vi haaber at ved en fortsatt Underholdelse af disse Ruter, vil det vise sig at de har betydning saavel for Distriktenes Udvikling som Næringsveie.»

Kommunane Leikanger, Sogndal, Årdal, Fjaler og Hyllestad rår til at ruta held fram. Kinn (landkommunen ved Florø) seier i sitt vedtak at «herredsstyrelsen» ennå ikkje kan seia noko sikkert om ruta har hatt «nogen væsentlig indflydelse på dette herreds udvikling».

Rute hausten 1907 – våren 1908

I eit felles rutehefte for Bergenske og Nordenfjeldske 1907-1908 står rute «Newcastle – Stavanger – Bergen – Trondheim» oppført med tre avgangar frå Newcastle i veka: tysdag, torsdag og laurdag, alle dagar klokka 1800. Den eine, rute 8a, har anløp på strekninga Stavanger – Trondheim, dei to andre berre Bergen. Rute 8a har 6 stoppestader mellom Bergen og Trondheim: Florø, «Moldøen» (Måløy), Ålesund, Molde, Kristiansund N og «Selven» (Selva, nær Agdenes, på nordgåande, korrespondanse med hurtigruteskip i rute Trondheim). Reisetida frå Newcastle til Trondheim er nokså nøyaktig 5 døgn.

Av merknadene til ruta går det fram at skipa går til Albert Edward Dock i hamnebyen North Shields som ligg 13 km aust for Newcastle. Passasjerar reiser fritt til båten frå Central Station.

Reisande kan velja mellom tre klassar, og det er stor prisskilnad; Trondheim – Newcastle eller omvendt, høvesvis 117, 75 og 36 kroner. Barn under 1 år reiser fritt, barn under 12 år halv pris.

Etter 1965

«Englandsruten har utviklet seg og er blitt en rute av den alle største betydning ikke bare for Bergen, men også for hele landet vårt.» Det var Anton J. Olsmo si korte oppsummering då Englandsruta runda 75 år i 1965. Etter avbrotet i krigsåra 1940-1045 kom englandsbåtane i fart alt 4. juli 1945, med DS «Lyra» på første turen, og frå jubileumsåret 1965 gjekk TS (turbinskipet) «Leda», bygd 1953, i fast rute, året rundt, mellom Bergen og Newcastle.

I 1966 gjekk BDS og Fred Olsen Lines, Oslo, i kompaniskap om ruta, og den nybygde bilførande ms «Black Watch»/«Jupiter» blei sett inn i sommarsesongane. Bergenske si «Leda» gjekk i opplag i 1974. I 1984 blei Det Bergenske Dampskibsselskab kjøpt opp av AS Kosmos. Det blei slutten for Bergenske. Det tradisjonsrike bergens-rederiet blei slakta og smuldra opp. Men rutefarten Bergen – Newcastle heldt fram, med andre skip og vekslande operatørar, til det siste rederier DFDS Seaways, sette punktum 1. september 2008.

Firdaposten sitt optimistiske oppslag 7. november 2013 om rederiet Norwegian Seaways sine planar om å starta opp rute mellom Vestlandet og Newcastle våren 2014, blei det ikkje noko av. Englandsruta starta opp i 1890 og blei avvikla 118 år etter, 1. september 2008.

kjelder:

Keilhau, Wilhelm: Norges eldste linjerederi. Jubileumsskrift til Det Bergenske Dampskibsselskabs 100-års dag. 1951.


Danielsen, Rolf og Vedeld, Olav: Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab. 1857 – 28. januar – 1957. 1957.


Hurtigrutemuseet: Rutehefte 1907-1908.


Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, offentlege arkiv, kommunale arkiv, møtebokregisteret, fleire kommunar, sak: Uttale om Englandsruta, 1892.


Stokstad, Kaj: Konseptutvikling på Englandsruten. Hvordan utforme passasjeropplevelsen på Englandsruten som grunnlag for økonomisk lønnsom drift? Turisme og reiseliv, bachelorstudium RE694 2010.