Kulturhistorisk leksikon

Meir informasjon om denne artikkelen

Meir informasjon om denne artikkelen

Publisert 08. juli 2008

Sist oppdatert 22. august 2018

Kategori

Fylkesbaatane - Boka Minner fra sjømannslivet



Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane har gjeve ut seks bøker som på ulik måte fortel om Fylkesbaatane si historie. Ei sjuande bok høyrer óg med, livsminneboka av los Mathias Bendiksen som avisa Sogn og Fjordane gav ut i 1962.

DS <i>Firda</i>, den fylkesbåten los Bendiksen segla lengste tida på. I boka si skriv han ein stad: "Det er så rart med et fartøy, det være seg stort eller lite, en innlever seg med det omtrent som et levende vesen, og jo lenger en har stått om bord, jo vanskeligere er det å forlate det. Man hater det somme tider, men elsker det mest, og skilsmissen er tung."

DS Firda, den fylkesbåten los Bendiksen segla lengste tida på. I boka si skriv han ein stad: "Det er så rart med et fartøy, det være seg stort eller lite, en innlever seg med det omtrent som et levende vesen, og jo lenger en har stått om bord, jo vanskeligere er det å forlate det. Man hater det somme tider, men elsker det mest, og skilsmissen er tung."

Eigar: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Fotograf: Ukjend

"fortel minne frå sjømannslivet"

I juli 1961 melde avisa Sogn og Fjordane (Leikanger) at avisa hadde fått ei ny samling minneartiklar frå los M. Bendiksen. Den kjende losen i Fylkesbaatane hadde i mange artiklar tidlegare fortalt om hendingar han hadde vore med på, både på land og sjø. "Han er ein framifrå forteljar som skildrar og fortel så levande og friskt at ein les det med den største hugnad," skreiv avisa. Dei nye artiklane ville avisa no trykkja som føljetong.

"no er boka komen"

To år seinare kom los Bendiksen sine sjømannsminne ut som bok. Redaktør Einar Svartefoss skreiv i føreordet:

"Los Mathias Bendiksen skreiv i 1961 i Sogn og Fjordane ei rekkje minne frå det lange sjømannslivet sitt. Mange har sidan sagt at dette var så godt at det burde kome i bokform, for det var soga om Fylkesbaatane på ein slik måte som elles aldri ville verte fortald. Og no er boka komen.

Det er her teke med ein god del meir enn det som stod i Sogn og Fjordane (..). Fleire nye ting er komne til, såleis noko meir frå barndomsåra. Los M. Bendiksen er no i 74. året. Helsa er ikkje så god lenger, men han er den same friske sjømannen. Og fortelje kan han som få på sin lune og koselege måte."

Mykje oppstyr for tre brosmer

Ei historie om ein passasjer og ei fiskehank på ei lokalrute kan stå som døme på dei mange episodane Bendiksen fortel om i boka si. Det var i eit av åra før første verdskrigen han hadde blitt beordra til å føra lokalbåten Vågsøy

"En mannlig passasjer (..) skulle gå i land på et av stoppestedene savnet en fiskehank med tre brosmer på. Denne kunne vi ikke oppdrive på hele båten, og han tjukjente åpenlyst hele besetningen for fiskehanken. Det var nå ikke det verste, men da vi kom til nærmeste stoppested med lensmann, sprang han opp til denne og forlangte hele båten under arrest.

Ja, lensmannen møtte opp og nedla forbud mot at vi skulle fortsette i ruten før vi kunne skaffe til veie fiskehanken. Jeg tillot meg å spørre lensmannen om han var riktig vel bevart, stoppe en rutebåt for en fiskehank for tre brosmers skyld. Dette resulterte i at jeg ble tatt i land av lensmannen og måtte til forhør på hans kontor, og han ymtet om at jeg hadde stor sjanse til å bli puttet i arresten for etter hans meining, min storsnutethet.

Men dette gjorde så visst ikke meg mykere, tvert imot, og jeg ga temmelig kraftig fra meg, gjorde han oppmerksom på at han nå var ansvarlig for skipet med alt som var om bord inntil jeg var sloppet fri og var kommet om bord igjen.

Da han fikk høre dette, fikk han betenkeligheter, og jeg ble anmodet om å forsvinne hurtigst mulig fra lensmannskontoret og fortsette i ruten, så skulle jeg få høre fra ham senere. Fiskehanken kom imidlertid til rette ganske straks idet en annen passasjer som gikk i land på et stoppested tidligere, ved en feiltakelse hadde tatt fiskerhanken med seg og senere levert den til sin rette eiermann. Jeg hørte ikke mer, verken av lensmannen eller fiskeeieren, men fikk av andre høre sluttresultatet av fiskehistorien senere."

Boka og innhaldet

Minner fra sjømannslivet har 116 sider og er illustrert med foto av forfattaren i uniform på dekk og bilete av fem skip. Bendiksen byrjar i første kapitlet med å fortelja om barndommen, om eit forsøk på å gå skomakarvegen som mislukkast og om ein tur til Kleppstølen i Naustdal. Det andre kapitlet handlar om då ungguten i 1908 mønstra på Firda som dekksgut. Og så følgjer me Bendiksen opp gjennom gradene, som matros, båtsmann, styrmann og los, om bord på fleire skip, i krig og fred frå 1908 til kring 1960, gjennom nærare 50 år hjå Fylkesbaatane.

kjelder:

Bendiksen, M.: Minner fra sjømannslivet. 1962.
Sogn og Fjordane. 21.07, 28.07.1961.