Kulturhistorisk leksikon

Meir informasjon om denne artikkelen

Meir informasjon om denne artikkelen

Publisert 10. januar 2011

Sist oppdatert 21. mars 2019

Kategori

Bremangerprest fortel minne frå 1905



I 1905 vart Norge eit heilt fritt og sjølvstendig land. Unionen med Sverige vart oppløyst ved Stortinget sitt vedtak 7. juni. Denne artikkelen handlar om livsminne, om kva soknepresten i Bremanger i 1905 mintest i 1955, 50 år etter. Stykket stod opphavleg i Aftenposten, seinare i Firda Folkeblad, Florø. Mellomtitlane er innsette av KL-red.

<p>Fr&oslash;ya kyrkje p&aring; Fr&oslash;ya, bygd 1865.&nbsp;</p>

Frøya kyrkje på Frøya, bygd 1865. 

Eigar: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.

Datering: 2010

Fotograf: Hermund Kleppa

Bremanger 1905

Bremanger kommune 1905 var identisk med Bremanger prestegjeld. Hovudkyrkja og prestegarden låg på Frøya, ikkje langt frå Kalvåg. Den einaste annekskyrkja var Midtgulen kyrkje på fastlandet.

Kjøpte seg kyr

Til Bremanger kom jeg de første dager av juni, fortalte sogneprest Ollmar, flyttet inn i prestegården og kjøpte to kuer à 80 kroner. Senere på høsten ble eg tilbudt en melkeko for 56 kr. på en utstilling, våren efter ble den premiert, jeg har ennu sølvskjeen jeg fikk i premie. Nysilt melk kostet kostet 10 øre pr. liter, en sei på 3 til 4 kilo 25 øre, storsild fikk vi gratis når fiskerne kom til Kalvåg.

Hugsa artikkel

Hva jeg særlig husker om de politiske hendelser? Jeg husker Johan Scharffenbergs artikkel i juni måned [kanskje Et varsko 06.06, offentleggjort i Social Demokraten 07.06], den oppfordret kort og godt folk til å føre dagbøker. Scharffenberg må ha hatt noe av profetens evne til å se inn i fremtiden.

Frivilleg militærteneste

At situasjonen var kritisk, at forhandlingene mellom Sverige og Norge til sine tider var på bristepunktet, fikk jeg et alvorlig varsku om, da jeg om sommeren fikk oppfordring om å melde meg til frivillig krigstjeneste. Som nyutnevnt prest hadde jeg ingen plikt til å påta meg verken sivil eller militær tjeneste, men jeg er glad for at jeg fulgte oppfordringen.

Til sine tider på kokepunktet

Fulgte folk godt med i begivenhetenes gang på Deres kanter?
De var flittige avislesere, holdt lokalavisene, og i prestegården hadde vi Aftenposten og Morgenbladet. Hos oss hersket ingen uvidenhet om de politiske hendelser, det som skjedde i regjering og storting ble diskutert i fiskeribefolkningen på stedet. Stemningen var til sine tider på kokepunktet, frykt merket jeg aldri noe til. Selv jeg ble så harm at det formelig kokte i meg, da jeg leste om de åtte lydrikepunktene som Bostrøm våget å by det norske folket! [Bostrøm, den svenske statsministeren, la 4. desember 1904 fram utkast til likelydande lover for sams utanriksstell for unionsrika Sverige og Noreg. Dei vekte stor misnøye og vart kalla lydrikepunkta.]

Hovdingen

Chr. Michelsen var for oss alle høvdingen, lederen, losen – jeg var bare 26 år den gang og hadde vel lov til å bli grepet, bli begeistret for hva en stor mann gjorde i et historisk stort øyeblikk for vårt folks liv?

Livleg ordskifte i Kalvåg

Tilsynelatende gikk livets gang som vanlig, men i mellom brøt følelsene igjennom dagliglivets rutine, særlig på slike samlingssteder som hos handelsmennene i Kalvåg var det hardt ordskifte.
(manglar noko)
finnes lyse trekk ved den, heller ingen lys av den er uten skygger. Men i 1905 gjorde den sin store nytte.

Nytt innhald

Ordet ”Konge” ble igjen et levende ord i folkedypet – kong Haakon, kong Olav, kong Harald hadde vi hatt, nu kunne vi få vår egen konge igjen ved bare å legge en seddel med ”ja” i stemmeurnen. Menneskene var så glade at det lyste av ansiktene deres. Man må ha opplevd det, for å forstå hvordan ord som ”Konge”, ”Kongedømme”, Kongsstol”, grep de fleste.

”Herre Konge”

Det som kanskje følelsesmesig grep meg sterkest, var Chr. Michelsens ”Herre Konge”, da han hilste den danske prins som stod med den lille arveprinsen på armen, ute i Kristianiafjorden [25. november], en vakrere tiltale kunne Kongen aldri ha vært møtt med. Det var ikke eneveldets servile høflighet, men like mot like – og allikevel med den ærbødighet og aktelse vi alle følte for Norges nye konge. Hans valgsprog ”Alt for Norge” som kong Haakon gjennom et halvt århundre har realisert, hører med til de ord som vi nordmenn alltid vil huske.
 

Personinformasjon

Om Gunnar Ollmar med  Norges kirke og presteskap, 1930, so m kjelde:

Fødd i Kristiansund 21. mai 1879. Foreldre skipsførar Johan Bernhard Olsen og Vilhelmine, fødd Johnsen. Student 1897, cand theol. 1902. 1903 personel kapellan ved Bakklandet menighet i Trondheim, 1904-1904 sokneprest i Veøy, 1905 sokneprest i Bremanger, 1910 sokneprest i Lierne, 1924 hjelpeprest ved Sagene menighet i Oslo. Gift 1907 med Margit Næss, fødd 1887.

kjelder:

Firda Folkeblad, 24.03.1955.
Norsk Biografisk Leksikon. bd.XII, MCMLIV
Eriksen, Alfred (red): Norges kirke gjennom 900 år. 1930.