Kulturhistorisk leksikon

Meir informasjon om denne artikkelen

Meir informasjon om denne artikkelen

Publisert 07. juli 1999

Sist oppdatert 04. juni 2019

Kategori

Kommune

Rå-data

Norddalsfjordbrua



I 1987 stod Norddalsfjordbrua ferdig som siste biten i vegsambandet mellom Flora og Bremanger. Arbeidet tok til 1. august 1985 og brua var ferdig til 30. januar 1987. Avleveringa skjedde 30. mai same året. Brua er 404 m lang og 8 m brei, med 2 m fortau. Bruspennet er på 230,5 m, det lengste av denne typen i Europa.

Norddalsfjordbrua var viktig for vegsambandet til Bremanger kommune, og ikkje minst viktig for industrisamfunnet Svelgen. Lenge måtte dei ta ferje mellom Haukå og Bjørnset.

Norddalsfjordbrua var viktig for vegsambandet til Bremanger kommune, og ikkje minst viktig for industrisamfunnet Svelgen. Lenge måtte dei ta ferje mellom Haukå og Bjørnset.

Eigar: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.

Datering: 29.08.2001.

Fotograf: Per Birger Lomheim.

Knytt til omverda utan ferje

Den 30. mai 1987 kunne vegdirektør Eskild Jensen opne parsellen Grov - Straumsnes på riksveg 614. Dermed hadde fastlandsdelen av Bremanger, med kommunesenteret og industristaden Svelgen, fått ferjefritt vegsamband. Ferja over Norddalsfjorden mellom Haukå og Bjørnset kunne innstille etter over 21 års drift. I det nye sambandet høyrde den 402 m lange Norddalsfjordbrua med. Brua har eit spenn på 231 m og er bygt etter "fritt-fram-metoden".

Vegsektoren i trongare tider

Men det nye vegsambandet hadde ikkje nokon lett "unnfangelse". Heilt sidan vegen gjennom Magnhildskaret stod ferdig i 1965, hadde det vore ein føresetnad med framhald via bru over Norddalsfjorden. Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtok i 1975 å byggje brua. Men dette var i ein periode med romslege vegbudsjett. Tidene skulle endre seg.
Frå omkring 1980 stagnerte løyvingane til nye veganlegg. Dermed laut ein til å prioritere mellom dei anlegga som var planlagt og igangsett i den ekspansive perioden på 1970-talet. Ei slik prioritering måtte verte knallhard i eit fylke med så mange uløyste vegsaker som Sogn og Fjordane, og førte med seg ikkje så lite strid.

Bru mot bru

Eit vegprosjekt som låg i hard tevling med Norddalsfjordbrua, var Dalsfjordbrua. I Dalsfjorden hadde vegvesenet sett i gang med å byggje veg inn til brufestet, men dette vart stoppa i 1979 grunna manglande løyvingar. I dragkampen som då følgde, hevda tilhengjarar av begge prosjekta sin rett til å verte prioritert først. Det var likevel slik at dei som arbeidde for Norddalsfjordbrua, med Bremanger kommune i spissen, ikkje stod tilbake for å involvere seg i det konkurrerande prosjektet. Dåverande ordførar i Bremanger, Bjarne Haugland, innrømde sjølv i eit brev at det var "uortodokse metodar" som vart nytta då det vart føreslege å overføre midlar frå sambandet i Dalsfjorden til Norddalsfjorden.

Folket stod samla

Ein annan faktor som talde mykje, var at den nybygde "Folkelånsvegen" mellom Askvoll og Førde splitta folket i Dalsfjorden, mens folket i Bremanger og ved Norddalsfjorden stod samla for sitt samband. I oktober 1980 vart det sendt utsendingar til Stortinget for å arbeide for løyvingar til Norddalsfjordbrua, og til støtte for desse vart det arrangert streikeaksjon der om lag 600 personar frå Svelgen og 100 personar frå Norddalsfjorden deltok. Saka enda med at Dalsfjordbrua vart lagt til sides, mens Norddalsfjordbrua vann fram.

Sjå geometrisk posisjon på detaljert-kart hos Fylkesatlas eller på 3D-kart hos Google Maps ved å klikke på 3D-knappen nedst i høgre hjørne på Google-kartet.

kjelder:

Firdaposten 1965 og 1987.
Diverse korrespondanse og avisutklipp hjå Vegkontoret i Sogn og Fjordane, mellom anna brev frå ordføraren i Bremanger til fylkesutvalet i Sogn og Fjordane datert 8. august 1980.
Bjørnland, Dag: Vegen og samfunnet. Oslo 1989.
Førsund, Finn Borgen: Dampen og kaia. Førde 1989.
Losnegård, Gaute og Rolf, og Rivedal, Henning: Dalsfjordboka. Leikanger 1999.

PERMANENT IDENTIFIKATOR