Under tysk kontroll
Under angrepet på Noreg i tida 9. april - 10. juni 1940 sikra Tyskland seg kontroll av kring 15 prosent (800 000 tonn) av den norske flåten. Tonnasjen fordelte seg på 3256 farty over 25 tonn. Dei fleste hadde alltid vore i innanriks fart, men 270 skip på over 500 tonn oppfylte det allmenne tonnasjekravet for skip i utanriksfart. Desse kunne dermed segla på Tyskland og tyskkontrollerte land. Den norske skipstonnasjen under tysk kontroll vert gjerne omtala som heimeflåten.
Uteflåten og heimeflåten
Norske sjøfolk på norske skip under krigen 1940-1945 vert gjerne delte inn i to kategoriar; a) sjøfolka på den frie flåten samla i statsrederiet NORTRASHIP som segla i utanriks fart i teneste for dei allierte, og b) sjøfolka på skip under kontroll av okkupasjons-styresmaktene i heimeflåten. Sjøfolka i uteflåten vart tidleg omtala som krigsseglarar, og fekk etter kvart anerkjenning som ei svært viktig yrkesgruppe i kampen for å vinna krigen. Sjøfolka i heimeflåten fekk aldri anerkjenning som krigsseglarar.
"De glemte krigsseilerene"
Pensjonert lektor Trygve Gulbrandsen i Øystese skreiv i Stavanger Aftenblad, 21.08.08, ein artikkel om denne skilnaden. Han viser til at heimeflåten var livsviktig for sivil transport og forsyning i krigsåra, og at skip som segla på Tyskland førde heim livsviktige varer, ikkje berre for den tyske okkupasjonsmakta, men også for det norske sivilsamfunnet. Skip og sjøfolk i heimeflåten var meir eller mindre utsette for krigshandlingar på same måten som skip og sjøfolk i uteflåten. Men dei fekk aldri den same anerkjenninga for innsatsen sin, korkje i form av heidersteikn eller pengehjelp. Gulbrandsen sluttar artikkelen sin med desse orda:
"I år [2008] er det 63 år siden frigjøringen, men ennå har ikke hjemmseilerne fått sin rettmessige del av æren for at vi vant, vi vant vår rett. Ved at deres innsats har vært fortiet, har en ikke bare gjort urett mot en yrkesgruppe, en har også skapt en lakune i vår okkupasjonshistorie, som ikke bare gjelder dem og deres livsviktige og livsfarlige innsats, men også den store del av befolkningen for hvem sjøen var veien."
Fleire angrep på heimeflåten
Sogn og Fjordane hadde fleire hendingar der skip i heimeflåten blei utsette for krigshandlingar. Dei fleste skjedde ved at allierte fly frå basar i Storbritannia gjekk til angrep på sivile skip i kystfart. Grunngjevinga var at transporten var, eller kunne vera til nytte for den krigførande motparten, Tyskland. Best kjend er flyangrepet på hurtigruteskipet "Sanct Svithun" ved Stat, 30. september 1943. Skipet gjekk ned og kring 55 menneske omkom. Ei anna krigshending fann stad i Frøysjøen, Bremanger, 8. november 1944. Då gjekk allierte fly til åtak på Fylkesbaatane sitt skip "Framnæs". I Fylkesbaatane si jubileumsbok 1958, står dette om hendinga:
DS "Framnæs"
Den 8. november vart "Framnæs" skoten i brann etter åtak av britiske fly. Båten var på veg til Nordfjord med full last og 60-80 passasjerar, då han nord i Frøysjøen vart kringsett av ca. 30 fly som skaut med mitraljøser og granatar. 4 passasjerar og 1 av mannskapet, matros Kristoffer Vangen, miste livet, og 4 passasjerar og 5 av mannskapet vart såra. Mellom desse var kapteinen, Erling Borge, som var på brua.
Stykke i i Måløy-avis
Korleis gjekk det med kaptein Erling Borge, sjømann i heimeflåten, om bord på eit skip der risikoen for å koma ut i ei krigshandling meir eller mindre alltid var tilstades? Det veit me noko om, takka vere los Bendiksen i Fylkesbaatane, bergensaren med røter i Naustdal som i heile sitt yrkesaktive liv gjorde teneste i Fylkesbaatane. Som pensjonist skreiv han i avisene om erfaringane sine. Mange artiklar kom også på trykk i boka Minner frå sjømannslivet som avisa Sogn og Fjordane gav ut i 1962. Den 15. mai 1967 hadde Fjordenes Tidende, Måløy, eit stykke av "Los M. Bendiksen" der overskrifta var:
"En av våre krigsseilere"
"Kapt. Borge fikk 30 granatsplinter i ryggen ved angr. på "Framnæs" v/Kjelkenes." Heile artikkelen til Bendiksen følgjer i framhaldet her, akkurat slik han stod i avisa (mellomtitlane er sette inn her). Kaptein Borge i teneste hjå Fylkesbaatane under krigen er eit godt døme på "de glemte krigsseilerne" Trygve Gulbrandsen skriv om i artikkelen i Stavanger Aftenblad, 21. august 2008.
Ein gløymd krigsinvalid
"Der skrives så meget i dag om våre krigsinvalider [sjå merknad til slutt], og da i særdeleshet om dem som reiste i utenriksfart, og det er jo aldeles utmerket at de nå får sine forhold ordnet. Men vi har glemt en av våre nærmeste, en som reiste i kystfart og til og med i Fylkesbaatane, nemlig kaptein Erling Borge. At det ikke var helt ufarlig å reise i Fylkesbaatanes ruter under krigen fikk kaptein Borge til fulle erfare da han var fører av D/S "Framnæs" og ble utsatt for et veritabelt luftangrep på "Framnæs" ved avgangen fra stoppestedet Kjelkenes i Nordfjordruten.
Menneskeliv berga
Selve angrepet og de skadene som "Framnæs" ble gjenstand for har vært beskrevet så grundig at det tar jeg ikke med her, men vil fortelle om de skader kaptein Borge fikk, og at han tross disse bevarte fatningen og reddet "Framnæs" pent og pyntelig landsatt opp i fjæren vest for Kjelkenes og dermed bjerget skipet og de menneskelivene som etter angrepet var i behold.
34 granatsplintar i ryggen
Da skytingen fra flyene var på det verste, eksploderte der en granat på kommandobroen, og splinttall av 30 stykker over hele ryggtavlen til kaptein Borge. Etter senere røntgenfotograferinger ble der funnet fire splinter til så det samlede antall ble i alt 34. Noen operativ utplukking av disse granatsplinter ble ikke foretatt, da det visstnok ble regnet med at de etter hvert ville kapsle seg inn.
"kvasse som knust glass"
Alle og enhver kan tenke seg til hvilke lidelser kaptein Borge har gått gjennom i alle disse årene med alle disse uønskede "parasittene" som han nødtvunget har vært vert for. Imidlertid viste det seg at tross innkapslingen begynte granatsplintene å trenge seg ut slik at de ble tilgjengelig for utplukking. Det er vel vanskelig å kunne sette seg inn i hva kaptein Borge har lidt i alle disse årene.
Å ligge på ryggen for ham, som er den vanlige hvilestilling for oss mennesker, har vært en umulighet, da det har vært verre enn vanlige nålestikk. Jeg husker at jeg traff ham på gaten for noen år siden. Han kom da fra Haukeland Sykehus, og etter at vi hadde snakket sammen en stund sa han: - Her skal du få se noe hos meg, Bendiksen. Han pakket da opp et stykke papir som han hadde i en konvolutt og viste meg tre granatsplinter som de hadde plukket ut or ryggen hans. Disse tre hadde på tross av innkapslingen gradvis trengt seg ut i huden slik at det var råd å få tak i dem. De var på størrelse som middelstore spikerhoder, og kvasse som knust glass.
Vedvarande smerter
Etter at jeg forsiktig hadde følt på disse skarpe gjenstandene ble jeg stående målløs og se på kaptein Borge, og hans konklusjon var da følgende: - Ja, Bendiksen, dette er bare tre av de 30, nå har jeg bare 27 igjen, sa han med et sørgmodig smil. Senere har legene klart å plukke ut 17 granatsplinter, så alt i alt har han nå liggende hjemme 20 stykker av denne elendigheten, men enda har han 10 stykker igjen i ryggen sin, pluss 4 stykker til som legene har oppdaget ved senere røntgenundersøkelser. Smertene de har forårsaket når de har ligget i ro i ryggen har ikke vært til å snakke om mot hva det har kostet av lidelser hver gang noen av dem har blitt fjernet.
Ramma av hjerneslag
Som tillegg til dette har nå kaptein Berge ligget på sykehus i 1 ½ år på grunn av at han fikk et hjerneslag. Dette har ført til at venstre foten og armen er ute av funksjon. Jeg var forleden og besøkte kaptein Borge på sykehuset. Det var ikke å komme forbi at alt dette hadde preget ham, men han kunne snakke ganske bra, og hans tanker var tindrende klare.
Krigsseglar
Kaptein Borge er en av våre glemte skadede krigsseilere. Hans skade er vel ikke av dem som man i dag kaller for store, men hans lidelser i alle årene kan vanskelig beskrives og kan heller ikke lindres eller godtgjøres ned penger.
Saman på DS "Gula"
Kaptein Borge var en av de styrmenn som jeg seilte mest sammen med, og samarbeidet mellom oss var av de aller beste. Vi kjempet oss gjennom mangen storstorm i gamle DS "Gula" i Suleruten [Solundruta]. Det var ikke alltid så greit vintersdag i mørket der ute i det forrevne farvannet, men vi kom oss alltid heldig fra det.
"Send en hilsen"
Det kan vel for mange av leserne synest rart at jeg skriver dette om kaptein Borge mens han ennå er i live, men det er for sent å bli rost etter at vedkommende er død og har forlatt oss, da har de liten nytte og hygge av det. Til kaptein Borges mange venner i Sogn og Fjordane vil jeg tillate meg å si: Send ham en hilsen til Bergen kommunale sykehus, Håkonsgate 1, Bergen. Det vil være til stor oppmuntring for ham når han er bundet til sykeleiet og ligger der i sin ensomhet.
"den minste honnør"
Det vil være av stor interesse om de som i dag leter etter glemte krigsskadede sjøfolk kunne lese dette og kunne ordne opp med de utgifter som kaptein Borge er belastet under sitt nåværende sykehusopphold. Det var den minste honnør som kunne bli ham tildelt for hans ovennevnte modige innsats som resulterte i redning av de overlevende mennesker som han hadde anvaret for."
Om krigsseglarane i Norsk Krigsleksikon
Norsk Krigsleksikon (1995) har krigsseiler som oppslagsord. Det står mellom anna:
"Offentlighetens sterke søkeløys på krigsinvalider og krigsseilerne på 1960-tallet, gjennom bruddet for krigspensjoner og ex-gratia-utbetalinger i kjølvannet av Nortraship-fondet, og mange erindringsbøker har endret nordmenns kunnskap om krigsseilernes innsats."
