Balahaugen er Balestrand sin festplass. Slik har det vore sidan 1887. Då vart den eine gravhaugen der restaurert og ein bautastein vart frakta til staden og sett opp ved sida av den gamle bjørka.
Leikanger har tre bautasteinar frå førhistorisk tid. Dei står langs sjøen på gardane Hamre, Husabø og Nybø (Fylkesmannsgarden). Steinen på Nybø er truleg den best kjende ved at han står på den mest brukte badeplassen i bygda.
Skrivareiki er eit landemerke i Leikanger. Det ruvande treet står tett attmed riksvegen ved nedkøyringa til tinghusa, så tett attmed at eika i 1980 var truga av vegutviding. Ei lokal gruppe slo til for å berga det landskjende treet. Dei vann fram, og hausta etterpå heider og ære.
Baldersteinen er det offisielle namnet på ein nær 8 meter høg bautastein like ved den nye kyrkjegarden i Leikanger. I sitt slag skal han vera ein av dei største i landet. Steinen har opp gjennom åra vore nemnd med fleire namn, og det har vore ulike oppfatningar om alder og opphav. På 1800-talet blei mange kunstnarar fascinert av den gigantiske og gåtefulle bautasteinen.
To steinkrossar i Eivindvik har truleg opplevd både Gulatinget og innføringa av kristendommen. Den eine av krossane har rette, enkle former og står ved porten til kyrkjegarden.
To gamle steinkrossar i Eivindvik har truleg opplevd både Gulatinget og innføringa av kristendommen. Ein av dei har elegante, bogne kantar og står på Krossteigen i bakken opp frå kommunehuset.
Svanøy var tidlegare eit knutepunkt i ytre Sunnfjord, med futegard og eiga kyrkje. På den gamle kyrkjegarden på øya står ein steinkross med runeinnskrift. Krossen er ikkje ulik den som står i Korssund lengre sør. Etter ei segn skal han ha vorte flytta hit frå Brandsøy.
Attmed kyrkja i Loen står ein vel to meter høg steinkross. Turistar og andre stoggar av og til, - tek han nærare i augesyn og les på ei informasjonstavle: - steinen er kring eitt tusen år gammal, han stod opphavleg i Korsvika nede ved sjøen, var samlingstad for dei fyste kristne, og vart flytta opp til kyrkja fyrst på 1700-talet.
På Barmen står ein runestein "sød i stranda". Runene er frå den eldre runerekkja med 24 teikn. Ein har tidfesta innskrifta til tida 400-450 e. Kr. Runespesialisten Magnus Olsen har tolka innskrifta til: Eg Terbes son riste øyra. Dr. philos Kjell Aarthun, statsstipendiat i orientalske språk, meiner noko heilt anna.
På Austrheimssteinen er truleg den yngste av jarnalder-helleristningane i Nordfjord. Den innrista skipsfiguren er datert til kring år 400 e.Kr., overgangen mellom romartid og folkevandringstid.
Det står i dag fire steinkrossar i Nordfjord. To av dei står i Gloppen kommune, - den eine ved Vereidskyrkja, og den andre på Ryggøyra. Krossen på Rygg er spesiell i norsk samanhang.
På Åsebø står ein bautastein tett attmed gardstunet på ein stad dei kallar "oppå Dala". Etter tradisjonen skal han vera oppsett på gravhaugen til ei forvist kvinne av høg byrd.
Sommaren 1999 berga Harald Bakke i Holmedal ein bautastein frå å hamna på djupna. Steinen hadde lege i fjøresteinane og år for år kome lenger og lenger ut mot brådjupet. Eitt år seinare vart steinen sett opp attmed to gravhaugar som ligg nedmed sjøen på garden Bakke.
Sogn og Fjordane har vel 15 steinkrossar frå tida då kristendomen vart innførd i Noreg. Det finst kring 60 i heile landet, dei fleste i Vest-Noreg. Somme stader har krossane skapt stadnamn, som til dømes Krosshaug i Rogaland, Krosshaug, Korsvika og Korssund i Sogn og Fjordane. Steinkrossen i Korssund ragar høgt, - på fleire måtar.
Moahaugane er namnet på eit stort gravhaugfelt på Hove i Vik. Dette er dei mest kjende gravhaugane i bygda.
Dragseidet er kjend i norsk historie for ei stor hending, kristningstinget i år 997, då kong Olav Tryggvason samla stormenn frå fire fylke til ting med det føremål å omvende dei til kristendomen. I gamal tid drog dei sjøfarande båtane sine over Dragseidet for å sleppe å sigle rundt Stad.
Kveikte vetar var i gamal tid eit varslingssystem for å melde om at fienden var på veg. I ufredstider skulle vetane vere klare til å tennast, og det vart sett ut vetevakter som skulle ha ansvaret for dette.
I Innvik står det oppsett ein høg stein attmed hovudinngangen til kyrkja. Kva slags stein er det? Ein gamal bautastein? Nei, det passar ikkje med forma. Han er breiare oppe enn nede. Det er inga innskrift på steinen, heller ikkje opplysningar om steinen. Men ein kan skimta noko som liknar på ein solkross.
I 2006 var folk samla til historieseminar i Rivedal. Dei såg nærare på eldgamle bautasteinar. Det er minst 30 i Sogn og Fjordane. Kulturminne av dette slaget finst mange stader i verda og mange har felles kjennemerke. Den største bautasteinen i Skottland står på Hebridene. Ein av dei største i Noreg står på Leikanger.
På øya Mousa står ei vel 13 meter høg jernalderborg. Mousa Broch er ein av dei største turistattraksjonane på Shetland. Borga er nemnd i den islandske ættesoga om Egil Skallagrimson. Soga fortel at Bjørn Brynjulvsson frå Aurland budde i borga ein vinter saman med Tora, dotter til hersen Tore i Fjordane. Bjørn hadde bortførd Tora og var etter lovene fredlaus mann.
Eggjasteinen er ein av dei mest kjende runesteinane som er funne i Norge. Han inneheld den lengste kjende innskrifta med eldre runeteikn, og er framleis noko av ei gåte for forskarane. Opp gjennom åra er det skrive fleire bøker og ei mengd artiklar om han. I Kulturminneåret 1997 vart Eggjasteinen vald til Sogndal kommune sitt kulturminne.
Om lag hundre meter søraust for Stedje kyrkje i Sogndal står ein 189 cm høg og 39 cm brei runestein. Truleg vart den sett her ein gong i mellomalderen.
På ei avkøyrsle mellom Midthjell og Lefdal står ein steinkross som skil seg ut frå liknande krossar i fylket. Han er ser ikkje heilt ferdig ut, og det er ein kopi oppsett i 1994. Originalen stod tidleg på 1800-talet langt uti sjøen, men vart i 1831 sendt til Historisk Museum i Bergen. Ei segn forklarer den merkelege plasseringa.
Jon Tunold (1908-1996) brukar på Tunold, gnr. 34-1, skreiv i 1979 ein artikkel om det gamle tunet. Han fortel om ein brunn som aldri går tom, eit eldgamalt asketre i tunet, om segner og hendingar, og om ein merkeleg stein som vitnar om kultstad i eldgamal tid.
På Nornes i Sogndal stod det lenge fleire eldgamle bautasteinar. Biskop Neumann nemner tre fyrst på 1800-talet. I. C. Dahl festa ein til lerretet i 1827, og ein er i dag å sjå på De Heibergske Samlinger-Sogn Folkemuseum. Den har ei merkeleg yngre historie.
Vegen frå Stårheim i Nordfjord over Brekka til Straumshamn på Sunnmøre har vore ferdselsveg frå eldgamle tider. På høgda mellom mellom Bjørkedalsvatnet og Kilsfjorden stod det frå gamalt ein steinkross som vart teken av eit snøras på 1700-talet. I 1914 reiste ungdomen i Kilsfjorden og Bjørkedalen ein ny steinkross.
På Ulvedal står ei gamal vetestove på sin opphavlege stad. Vetestovene og vetane høyrde til eit gamalt system for varsling i ufredstid. Ordet vete vart seinare avløyst av varde. Ein vete var eit reisverk av tømmer som dei sette eld på. Elden varsla andre vetar og grendene i kring. Systemet var sist nytta i ufredsåra 1807-1814.
I våpenhuset på Kyrkjebø kyrkje har dei festa ein krossforma på den eine veggen. Steinen har ei spesiell historie. Saman med ein liknande stein stod han i si tid ute på kyrkjegarden. I slutten av 1950-åra blei begge steinane køyrde bort saman med utrangerte gravminne og dumpa i ei røys nede ved sjøen. Seinare vart ein av dei funnen att og berga.
Sogn og Fjordane har eit halvt hundre bautasteinar arkeologane omtalar som fornminne, det vil seia at dei truleg er meir enn rundt rekna 1000 år gamle. Dei fleste er utan innskrift av noko slag, og det let seg ikkje gjera å datera dei nøyaktig. Det står ein slik bautastein på garden Følling i Gaular.
Det finst fleire krossforma steinar i Sogn og Fjordane. Dei er minne om då kristendomen vart innførd i Noreg, rundt rekna tida 950-1050. Ein funksjon kan ha vore at dei tente som mellombelse samlingsstader for kyrkjelege handlingar før det vart bygt kyrkjer. Den best kjende krossforma steinen i fylket er steinen i Korssund i Fjaler. Den minst kjende står på Bell i Eldalsdalen i Gaular.
Ved Årdal kyrkje på Årdalstangen står fire minnesteinar. Dagfinnsteinen er nær 700 år gamal. Han står oppreist på høgre sida av kyrkjegardsporten, tett inn til kyrkjegardsmuren.
Ved nordvestre hjørne av Kinn kyrkje står ein nær to meter høg stein. På framsida er innhogge symbol og skriftteikn. Steinen står på ei fellesgrav. Då dei vølte kyrkja i 1911, vart gravlagde under kyrkjegolvet flytta ut på kyrkjegarden.
Det ligg ein lang stein attmed våpenhuset på Kinnakyrkja. Ser du nærare etter, oppdagar du ein kross, ein malteserkross i relieff. Kva slag stein er det?