Så lenge folk har nytta seg av tekstilar til klede, sengetøy og liknande har dei hatt behov for å halde det glatt og fint. Til det har dei hatt ulike hjelperåder.
"ÆÆÆsj!!!" skrik ungane i kor når dei på museet får sjå denne silen med kujur som botn. Spenane som er uttørka og stikk ut i frå den perforerte, tørka jurhinna gir mange gysingar.
I sjølvbergingstida kom ofte"vårknipa" i fjøset når vinteren var på hell; det vart mangel på fór. Folk nytta seg då av det dei hadde tilgjengeleg for å berge dyra over kneika.
”Jeg sender eder i dag en Tønde Torsk efter forlangende og der er nogle faa Brosmer i den..” Dette skreiv ein los på Utvær i Solund i 1903 til ein lensmann i Luster. Brevet viser handel mellom kysten og innlandet og det seier noko om ilåt – tønner.
Det er eit markert innslag av tekstilreiskap i gjenstandsfunna frå Ytre Moa. Saman med kjennskap til beitetilhøve, funn av reiskap til sanking av for til sau og den historiske bruken av området, har dei mange tekstilreiskapane blitt tolka som eit teikn på at tekstilhandverk har vore viktig i denne regionen i vikingtida. Kva reiskap er det som er funne, og kva veit ein om prosessen med tekstiltilverking?
"Til vel gjennomarbeidd og godt avgjord sak, meiner vi der bør vera eit verdig punktum bak." Desse orda stod i fylgjeskrivet frå fire kvinner som i 1957 gav fylkestinget ei ny møteklubbe. "Det var ei vakker formannklubbe laga av trevyrke frå fylkesmannsgarden", skreiv avisa Fjordabladet.
På Nordfjord Folkemuseum har vi mange gjenstandar som har med veving å gjere. Veving er ein eldgamal teknikk for å lage tøy til klede, teppe, åkle og band.