Kulturhistorisk leksikon

Telefonline (8)

  • Gjenreisinga i Finnmark og Nord-Troms – «telegraf-arbeidere» frå heile landet var med

    Heile telefon- og telegrafnettet blei rasert og øydelagt då tyskarane vinteren 1944/1945 trekte seg tilbake frå Aust-Finnmark til Lyngenfjorden i Troms: linjekursar, sjøkablar, jordkablar, telegraf/telefon-stasjonar, - så og seia alt vart øydelagt. Fredsåret 1945 og vinteren 1946 makta Telegrafverket å byggja opp eit provisorisk tele-samband. Den permanente gjenreisinga byrja sommaren 1946 med linjearbeidarar og montørar frå heile landet. Sverre Berge frå Dalsøyra i Gulen var ein av dei.

  • Telegraflina over Jernhetta

    Telegraflina over Jernhetta på fjellet mellom Lærdal og Aurland vart bygd i 1859 som ein del av telegrafsambandet mellom Oslo og Bergen. Dette var den fyrste lina bygd i aude høgfjell.

    Kommunar omtalt i artikkelen:

    • Aurland
  • Steinstolpen på Grodås

    Den 9. juli 1993 vart det avduka ein solid telefonstolpe i stein på Grodås. Steinen er ein kopi av den fyrste inntaksstolpen til telefonstasjonen på Grodås. Inntaksstolpen vart reist på om lag same plassen 100 år før.

    Kommunar omtalt i artikkelen:

    • Hornindal
  • Telefonlinjene over Sognefjellet

    I dag er det berre restar att av det som var den viktige telefonlinjekursen over Sognefjellet. På Korpen, høgste punktet på fjellovergangen, står det att fem - seks stolpar, men elles viser berre steinkar og stolpehol kvar linjekursen ein gong gjekk. To gamle oppsynshytter står også att: Prestesteinshytta ved Prestesteinsvatnet og Galgebergshytta ved riksvegen på Galgeberg.

    Kommunar omtalt i artikkelen:

    • Luster
  • Telefonlinjene over Vikafjellet

    Fyrste telefonlinjekursen over Vikafjellet vart bygt hausten 1892. Telefonsambandet mellom Vik og Voss vart offisielt opna 21. oktober same året. Initiativtakar og primus motor for dette privatanlegget var "telefonens far" i Noreg, bergensingeniøren Jens S. K. Hopstock.

    Kommunar omtalt i artikkelen:

    • Vik
  • Telegraflina over Stødnaåsen

    Telegraflina mellom Lærdal og Fodnes vart bygd i 1895. Lina gjekk til dels i vanskeleg terreng utan vegsamband og med høgdeskilnad på 1000 meter. Dette vart ein viktig fjellovergang for telefontrafikken i indre Sogn.

    Kommunar omtalt i artikkelen:

    • Lærdal
  • Stein-kar og telefonstolpar i Grindsdalen

    Grindsdalen i Leikanger går frå Sognefjorden nordover mot Rommedalen, ein dal som kjem opp frå Romøyri i Fjærlandsfjorden. Frå Rommedalen går eit dalføre vidare nordover og ned til Lidal. På strekningen Stavsete i Grindsdalen til Lidal finst det somme stader handfaste spor etter ei telefonline.

    Kommunar omtalt i artikkelen:

    • Leikanger
  • Lærdal Telegrafstasjon

    "Leirdalsøren Telegrafstation" vart i 1858 opretta som ein mellomstasjon på telegraflina mellom Oslo og Bergen, med ansvar for mellom anna dei vanskelege høgfjellsovergangane til Voss. I 1895 starta utbygginga av statstelefonen her, også den tidleg ute i landssamanheng. Frå århundreskiftet fekk stasjonen ansvaret for all telekommunikasjon i indre Sogn. Namnet vart då "Lærdal telegrafstasjon og kontrollkrets". Lærdal var sentral i pionerutbygginga av både telegraf og telefon.

    Kommunar omtalt i artikkelen:

    • Lærdal